- Jasså, døkk sit og glor?

Ingvald Bergsagel og Jan Langlo har samlet de beste norske filmreplikkene i boka «Jasså, døkk sit og glor?».

Ta vår filmreplikkquiz!

Det kan skje de underligste ting når man ser norske filmer.

Jan Langlo, for eksempel, fikk et akutt behov for å drikke eggedosis blandet med sprit.

Sammen med Ingvald Bergsagel har han sett rundt 130 norske filmer og samlet over 700 filmreplikker gjennom tidene i boka «Jasså, døkk sit og glor» - et sitat som stammer fra minkeier og nyhetsanker Jostein Kroksleiven som ønsker seerne velkommen i «Flåklypa Grand Prix».

Med notatblokk i fanget har de to sett seg gjennom den norske filmhistorien fra den aller første lydfilmen, «Den store barnedåpen» fra 1931, til «Mannen som elsket Yngve » fra i år. Men hva kjennetegner en god filmreplikk?

- Det er forskjell på om en replikk er god i selve filmen, eller hvordan den står seg i ettertid. Vi har hovedsakelig gått etter sitater som står på egne bein, sitater som er underholdende selv om du ikke har sett så mye norsk film, sier Ingvald Bergsagel.

«Pule kan vi gjøre hjemme»

I 2005 kåret Dagbladets lesere Solan Gundersens «Dra meg baklengs inn i fuglekassa» fra «Flåklypa Grand Prix» til tidenes filmsitat.

- Jasså, døkk sit og glor?

Jan Langlo, som er leder for Cinemateket i Oslo, mener det er vanskelig å komme utenom Kjell Aukrust og Ivo Caprinos klassiker når han skal trekke fram egne favorittsitater. Men han prøver:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er litt kjedelig å trekke fram de klassiske sitatene som alle kjenner, selv om de er veldig gode. Et sitat som ikke er så kjent, er fra «Hustruer» i 1975. Damene er ute på byen da en av dem sier: «Vi er ute for å ha det gøy. Pule kan vi gjøre hjemme».

Ingvald Bergsagel, som er mangeårig filmskribent, har funnet flere favorittreplikker på 1950- og 60-tallet:

- Jeg liker godt skjellsordene de brukte på den tida, ord som «råtatulling» og «vassfisk». Jeg fant også en god replikk og livsfilosofi i «Hurra for Andersens!» fra 1966: «Så lenge’n har tomflasker, så er’n iallfall ikke fattig».

Unge menn med angst

I replikkjakten har de to filmentusiastene også gjort seg noen refleksjoner om norsk film.

Langlo: - For noen år siden var det en debatt om at ny, norsk film handlet for mye om unge menns etableringsangst og famlende skritt ut i verden. Men dette er ikke noe nytt i norsk film. Fra den norske filmhistoriens begynnelse har det handlet om seksuelt uerfarne og klønete menn, som møter mer erfarne og uoppnåelige kvinner.

Bergsagel: - Bitre, kåte kvinner og mange tafatte menn.

MED FIRKANTEDE ØYNE: Ingvald Bergsagel (t.v.) og Jan Langlo har sett over 130 norske filmer for å lage boka. Foto: AGNETE BRUN
MED FIRKANTEDE ØYNE: Ingvald Bergsagel (t.v.) og Jan Langlo har sett over 130 norske filmer for å lage boka. Foto: AGNETE BRUN Vis mer

Langlo: - Jeg kan ikke komme på andre land som har laget så mange filmer med denne typen historier. I «Den store barnedåpen» fra 1931 er hovedpersonen en mannlig kløne som er interessert i en mer verdensvant og seksuell, erfaren kvinne - som er sammen med en idiot. Filmen handler selvsagt om at de to skal få hverandre.

Av ting de savner i norsk film, er det spesielt to ting: Barske menn og god mat.

Langlo:
- Savnet av sterke, maskuline skikkelser i norsk film er ganske stort - bortsett fra et blaff fra filmene om andre verdenskrig.

Bergsagel: - Glem heller ikke helikopterfilmene fra 1980-tallet; «Orions Belte» og «Blücher». For å si det sånn; det er litt forskjell på mannsidealer som Kristoffer Joner og Trond Fausa Aurvåg, sammenliknet med Helge Jordal og Frank Krog.

Langlo: - God mat er sentralt i fransk og italiensk film, og blir brukt i en positiv, sosial setting. I norske filmer er mat ofte brukt som tegn på borgerlig dekadanse, det vises nærmest en forakt for fin mat.

Bergsagel: - Det er i Wam og Vennerød-filmen «Drømmeslottet » at det uttales: «Vi kan jo ikke ha fem retter? Jeg tror dere er gærne, jeg. Noe så borgerlig».

Langlo: - Et måltid i norsk film er også gjerne det perfekte utgangspunkt for en krangel. Det har vært mange krangler rundt middagsbordet i norsk filmhistorie.

Svend Wam og Petter Vennerød er sitatmaskinene i norsk film. Fra 1976 til 1995 lagde duoen 14 filmer.

Langlo: - Uten Wam og Vennerød ville boka vært mye tynnere. De to har gjort noe som er unikt og essensielt i norsk filmhistorie. Det ikke alle har fått med seg, er at de to ville skrive underholdende replikker som skulle brukes i selskapslivet, og bli husket i ettertid. Mange tror at mye av dialogen i filmene til Wam og Vennerød er ufrivillig parodiske, men mange av dialogene var skrevet med tanke på å være morsomme allerede den gangen.

Men hva var det med denne uforklarlige trangen til å blande sprit og eggedosis?

Langlo: - Det var en kveld jeg så et par norske filmer. «Line» fra 1961 etter Axel Jensens roman, og «Adjø solidaritet» fra 1985. I begge filmene er festdrikken eggedosis blandet med sprit.

Bergsagel: - Ellers drikkes det mye øl, det er mye tomme ølflasker i norske filmer. Spesielt i filmene om Olsenbanden. Og sist, men ikke minst, så handler norsk film selvsagt en del om puling. Eller rettere sagt mest menn som vil, men ikke får gjort det.

Ifølge Jan Langlo og Ingvald Bergsagel er følgende sitat, i forskjellig utforminger, et av de aller mest velbrukte i norsk film: - Jeg ha’kke pult.

Hvilken er din favorittfilmreplikk?

«IKKJE I RUMPA, ODD! IKKJE I RUMPA!»: Kyrre Sydness som Odd og Pia Tjelta som Heidi i «Lønsj» (2008).
EN GULLGRUVE: Boktittelen er hentet fra «Flåklypa Grand Prix» (1975). Derfra kommer også det som i 2005 ble kåret til tidenes filmsitat her i Dagbladet: «Dra meg baklengs inn i fuglekassa».
«JASSÅ, DØKK SIT OG GLOR?»: Norske filmreplikker gjennom tidene.