IKKE SNAU: - Thune er ikke snau, han sammenligner debattenes skepsis til utviklingen i Egypt, som har vist seg å stemme, med synspunkter med tidligere tiders mannssjåvinisme og rasisme, skriver artikkelforfatteren. Foto: Bjørn Langsem
IKKE SNAU: - Thune er ikke snau, han sammenligner debattenes skepsis til utviklingen i Egypt, som har vist seg å stemme, med synspunkter med tidligere tiders mannssjåvinisme og rasisme, skriver artikkelforfatteren. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Javel. Akkurat. Nettopp, Thune

Thune uttrykte tidligere sin skepsis til ønsket om demokrati i Irak.

Henrik Thune kommer i Dagbladet med en oppvisning i dobbeltmoral eventuelt amnesi som det er lenge siden man har sett så eksplisitt. Han kritiserer blant annet Halvor Fosli fordi en debattstreng på hans Facebook-side, som Thune har fått tilsendt, utrykker skepsis til utviklingen i Egypt. En forsker burde kanskje vurdere moralen i å referere den offentlig, eller å kopiere den og sende til noen som ikke er venn av Fosli, noe jeg for øvrig er.

«Jeg stusset litt mens jeg leste. Det er klart det er krevende å bygge demokratier. Men argumentene manglet konsekvens, og var enkle å tilbakevise. Dessuten hadde de en strukturell likhet med angrepene mot innføring av allmenn stemmerett for kvinner i Norge 1913 («fordi kvinner var oppfarende og manglet rasjonalitet») eller argumentene mot den såkalte «Voting Rights Act of 1965» som ga svarte full stemmerett i USA («fordi svarte gjorde det dårligere på IQ-tester enn hvite»).»

Thune er ikke snau, han sammenligner debattenes skepsis til utviklingen i Egypt, som har vist seg å stemme, med synspunkter med tidligere tiders mannssjåvinisme og rasisme. Spesielt hvis man har litt hukommelse. Thune var nemlig stadig i mediene i mange år der han uttrykte sin skepsis til ønsket om demokrati i Irak, og konsekvent snakket han muligheten for dette ned. Thune fikk rik tilgang i aviser og etermedier, men dessverre er det kun en del av det skriftlige som er tilgjengelig nå:

«USA har på en måte snudd behovspyramiden på hodet; de begynner å snakke om demokrati og frihet, mens folk flest ennå ikke har dekket grunnleggende behov, nesten 11 måneder etter krigen, sier Thune.» Aftenposten, 19.februar 2004.

Og så sent som i 5. mars 2010 i Morgenbladet: «- Listene som stiller er bare et tynt demokratisk ferniss over en militær maktkamp. Hver av disse listene har koblinger til egne militser. Irak-situasjonen er lik Afghanistan: Vesten har vært overivrig på demokratisering og latt det gå foran forsoning. Man har en naiv europeisk tro på at demokrati virker forsonende. Det hadde vært mye enklere hvis Irak ikke hadde gjennomført valg.»

Dette er bare et utvalg av Thunes uttalelser som står som en grell kontrast til det han nå sier, senest i siste innlegg i Dagbladet: «Dette betyr ikke at demokratisering ikke også er en kaotisk prosess. Det er det. Men demokratisk konkurranse er samtidig den mest konfliktdempende og liberaliserende styringsformen historien til nå har skapt.»

Konsistensens i Thunes utsagn karakteriseres best ved et sitat fra Pompel: Javel. Akkurat. Nettopp.

Selv om Thune er blant dem som i fjor overdrev betydningen av Facebooks rolle i den arabiske våren, så bør han erkjenne at betydningen av en diskusjon på en lukket FB-vegg er av mindre betydning for å gi oppmuntring til voldelige og antidemokratiske krefter i Midtøsten enn de stadige dommedagsprofetier i nasjonale og internasjonale medier som Thune selv har bedrevet. Vi vet at terrorstøttende, antidemokratiske krefter i den muslimske verden følger godt med i vestlige medier, om de følger med på private FB-diskusjoner er vel mer tvilsomt. I hvert fall inntil folk som Thune velger å publisere dem.

I mellomtiden fortsetter Thune den lite stolte tradisjonen der NUPI-forskere går i skytteltrafikk mellom instituttet og godt betalte konsulent-jobber for UD og Støre. Som kanskje ikke er integritetsbyggende for institusjonen, men som gir rike karrieremuligheter. Særlig hvis det på sikt kan kombineres med medlemskap i Aps Internasjonalt Utvalg. Lykke til.