Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jay Farrar

Småskuffende fra Uncle Tupelo-grunnlegger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Innflytelsesmessig er Jay Farrar en av kongene på den alternative countryhaugen, men det skyldes først og fremst gamle bragder fra tida i Uncle Tupelo tidlig på 90-tallet og noen lysende øyeblikk med hans neste band Son Volt.

I 2001 kom den tidvis spennende solodebuten «Sebastopol», hvor Farrar prøvde å reposisjonere seg som et fortsatt relevant navn i americanakretser.

Det sliter han med, selv om hardbarka alt.country-entusiaster kanskje kan finne den meditative og eksplorerende stemningen på dette oppfølgeralbumet tiltalende.

«Terroir Blues» er en vrang og ugjestmild plate, monoton og ensfarget i sitt hovedsakelig akustiske formspråk og med Farrars varemerkeflate stemme på toppen. 23 ujevne spor, deriblant elektriske repetisjoner ( Neil Young-style ) av akustiske spor, skissepregede instrumentaler og malplasserte lydeffekter, gjør dette til særdeles uneasy listening .