Jazz best for kino?

Gus Van Sant har tonesatt sin nye og norgesaktuelle film, «Møtet med Forrester», på en måte som burde få jazzelskere til å vurdere en kinotur.

Etter en lang periode der Hollywoods spillefilmmakere har forsynt seg grovt av et halvt århundres rockehistorie til lydsporene sine, har Gus Van Sant tonsatt sin nye og norgesaktuelle film, «Møtet med Forrester», på en måte som burde få jazzelskere til å vurdere en kinotur.

Musikken som ledsager Sean Connery & co er i all hovedsak hentet fra produksjonen til Miles Davis, Ornette Coleman og Bill Frisell. De to første er jazzikoner så gode som noen, Frisell er gitareksentrikeren som er i ferd med å skape seg en egen nisje med åtte rom og kjøkken i samtidas musikk.

  • De som kan sin Miles Davis anno 1970 vil kjenne igjen takter fra «Bitches Brew», «Live-Evil» og andre utgivelser fra den perioden der Miles rocka opp og elektrifiserte jazzen med folk som Chick Corea, John McLaughlin og Joe Zawinul i bandet. Men også den klassiske 60-tallskvintetten med Wayne Shorter, Herbie Hancock, Ron Carter og Tony Williams er representert, likeledes en remix av «In A Silent Way».
  • Ornette Coleman lar høre fra seg i «Happy House» og «Foreigner In A Free Land». Den første ble innspilt med stjernelaget Don Cherry, Dewey Redman, Bobby Bradford, Charlie Haden, Billy Higgins og Ed Blackwell i 1971, men ikke utgitt før i 1982 («Broken Shadows»), mens den siste er en del av Ornettes stort anlagte suite «Skies of America», der altsaksofonisten for anledningen er tenorsolist med The London Symphony Orchestra. Opptakene fant sted i Abbey Road Studios, og når Ornettes kvartett ikke deltar, skyldes det at det protek-sjonistiske britiske musikerforbundet satte foten ned.
  • Bill Frisell, som lager en vakker, tidligere ikke-utgitt «Over The Rainbow», opptrer både solo og i ulike band, med stoff fra cd-ene «Go West», «Bill Frisell Quartet» og «Where In The World». Han har dessuten laget noe originalmusikk for filmen, som også byr på flere mer og mindre kjente artister. Cd-en med lydsporet konsentrerer seg imidlertid om disse tre på ett unntak nær, Israel Kamakawiwo'oles «Over The Rainbow/What A Wonderful World».
  • Jazz som filmmusikk er ingen nyhet, lista over filmer med musikk av kjente jazzkomponister er lang. Men nesten alltid har det handlet om musikk skrevet for disse filmene. Her har altså en regissør gått i arkivene, og når resultatet er vellykket, kan det skyldes at Gus Van Sant også er musiker og vet både hva han skal lete etter og hvilke steiner han må snu for å finne det. Sånt hjelper.