Jazz-feiring som fortjent

«Jazz er feigt!» het det på hippe, små buttons for noen år siden. I dag, derimot, er det jazz - og spesielt den unge, teknologifavnende varianten - som er hipt, og i slutten av denne uka feirer den seg selv tre dager til ende med festivalen «Ungjazz '99» i Ålesund. Er det en betimelig feiring?

  • Et blikk på programmet gjør det fristende å svare ja. I det dusinet band som skal i ilden, spiller en rekke av de musikerne som har gjort den unge norske jazzen på 90-tallet til en vital og ofte begeistrende del av norsk musikkliv. Med Oslo-klubben Blå som hovedscene og bra tilstedeværelse på de etablerte jazzfestivalene, har «ungjazzen» latt seg høre som en søkende og - riktignok med vekslende hell - nyskapende musikk, men det som likevel har vært «ungjazzens» mest slående særpreg, er musikernes til tider oppsiktsvekkende høye nivå. Gang på gang har unge musikere avslørt frapperende instrumentalteknikk, en kvalitet som i sin tur har kommet forsøkene på å skape nye uttrykk til gode og bidratt til de mange ungdommenes solide grep om det som alltid har vært jazzens adelsmerke tvers gjennom alle æraer og stilretninger: Improvisasjonskunsten.
  • Når ung norsk jazz oppviser et så svimlende nivå, skyldes det ikke tilfeldigheter. Musikere som Karin Krog, Jan Garbarek, Terje Rypdal, Jon Christensen og Arild Andersen satte standard på 60- og 70-tallet og oppnådde internasjonal anerkjennelse for et jazzuttrykk bortenfor det amerikanske. De er vedvarende inspirasjonskilder og har åpnet dører mot verden som mange norske musikere siden har trådt gjennom. Nils Petter Molvær og Bugge Wesseltoft er blant disse, begge musikere med full oversikt over jazztradisjonen, men med et engasjement i den nye tekno-jazzen som gjør dem til naturlige inspiratorer for dagens jazzglade ungdommer.
  • Minst like viktig er det løftet som fant sted innen musikkutdanningen da konservatoriet i Trondheim startet «jazzlinja» i 1979. Pionervirksomheten ga støtet til en pedagogisk aktivitet - også ved andre læresteder - som i snart 20 år har avfødt en strøm av unge, fremragende musikere. Når noen av dem samles i Ålesund denne uka, skal vi også lytte til dem som ekkoet av en utdanningspolitikk som virkelig har vist seg vellykket. Bare dét er nesten en festival verdt i disse tider.