ERIC REVIS:  Bassisten til Branford Marsalis leder en sterk kvartett med Ken Vandermark, Jason Moran og Nasheet Waits på sitt eget «Parallax»-album. FOTO: HJEMMESIDE/LOURDES DELGADO
ERIC REVIS: Bassisten til Branford Marsalis leder en sterk kvartett med Ken Vandermark, Jason Moran og Nasheet Waits på sitt eget «Parallax»-album. FOTO: HJEMMESIDE/LOURDES DELGADOVis mer

Jazz og deromkring

Amerikansk modernisme og norsk nestenjazz på nye album.

ALBUM: Det portugisiske plateselskapet Clean Feed er blitt en referanse innen moderne jazz/frijazz, og profilen blir ikke sløvere av «Parallax» med den amerikanske bassisten Eric Revis og hans 11:11-kvartett.

ERIC REVIS' 11:11:  Fyrig supergruppe i fritt lende.
ERIC REVIS' 11:11: Fyrig supergruppe i fritt lende. Vis mer

Revis, kjent fra Branford Marsalis Quartet, har fartstid hos bl a Betty Carter, Kurt Rosenwinkel og Peter Brötzmann, og har med seg sterke musikere i 11:11.

«Outside the Screen»

Needlepoint

4 1 6
Plateselskap:

bjk music/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Saksofonist/klarinettist Ken Vandermark er den mest ruvende utøveren innen Chicago-samtidsjazzen samtidig som han er godt fortøyd i en melodiøs modernisme; Jason Moran er en av de ledende yngre jazzpianistene i USA og Nasheet Waits, trommeslager i Morans Bandwagon-trio, er en særdeles kreativ perkusjonskraft.

WETLE HOLTE: Melodiøst og følelsesladet på høyt utøvernivå.
WETLE HOLTE: Melodiøst og følelsesladet på høyt utøvernivå. Vis mer

På «Parallax» jobber de intens med så vel kollektivimpro som med originalkomposisjoner, og ikke minst nyspiller de Fats Wallers «I'm Gonna Sit Right Down and Write Myself a Letter» og Jelly Roll Mortons «Winin' Boy Blues» med frisk vilje til å forene fortid og samtid i ett og samme uttrykk.

«Outside the Screen»

Needlepoint

4 1 6
Plateselskap:

bjk music/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

WETLE HOLTE (Wibutee, Eivind Aarsets grupper, Jazzland Community) sprenger trommeslagerrollen på «Hurricane», hans første album i eget navn.

FRØYDIS GRORUD: Mye mer enn hva «Beat for Beat» kan fortelle.
FRØYDIS GRORUD: Mye mer enn hva «Beat for Beat» kan fortelle. Vis mer

Gjennom åtte iørefallende melodier som alle bærer hans signatur trakterer han flere instrumenter og har også produsert plata.

«Outside the Screen»

Needlepoint

4 1 6
Plateselskap:

bjk music/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Nærmeste allierte er tekstforfatter/sanger/keyboardist Kirsti Huke, mens trompeter Gunnar Halle og gitarist/elektroniker Eivind Aarset utvider klangbildene på om lag hver sin halvdel av plata.

NEEDLEPOINT: Rockeglad powertrio og powerkvartett.
NEEDLEPOINT: Rockeglad powertrio og powerkvartett. Vis mer

Holtes intelligente popmusikk kommer igjennom som både lyst og mørkt følelsesladet, ofte med brede klangtepper over en urolig, men frodig rytmisk underskog. All framføring og produksjon holder håndverksmessig høyt nivå, dog med risiko for at Hukes omgang med det engelske språket vil forårsake hevete øyebryn blant lyttere med engelsk som morsmål.

«Outside the Screen»

Needlepoint

4 1 6
Plateselskap:

bjk music/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

MED sin egen kvartett - Torjus Vierli, piano; Magne Thormodsæter, bass, Torstein Lofthus, trommer — og med produsent/pianist Bugge Wesseltoft og sanger Torun Eriksen som gjester, leverer Frøydis Grorud sitt album nummer to, «Melting Sound».

Den sikre saksofonisten/fløytisten oppviser fortolker- og improvisasjonsferdigheter som «Beat for Beat» bare glimtvis tillater henne, og spesielt glitrer fløytisten Grorud i en swingende versjon av «Norwegian Wood».

Også som saksofonist med følsom tonekontroll byr hun på fint spill, som i Bugges «Falkum», og i det melodibaserte og overveiende «hjemmelagde» repertoaret låter bandet skreddersydd og lojalt i alle takter, tempi og tonearter.

NEEDLEPOINT — Bjørn Klakegg, gitarer, vokal; David Wallumrød, orgel, klavinett; Nikolai Hængsle Eilertsen, bass, Thomas Strønen, trommer — framstår som et jazzinformert rockeband på sitt andrealbum, «Outside the Screen».

Klakegg har laget låtene og synger med dempet, tilbakeholdt kraft i tillegg til at han kjører tøffe gitarmuskeløkter, dels i powertrio med Eilertsen og Strønen, dels i bredere tonale landskaper der også Wallumrøds orgel gir lyd fra seg. Albumet låter som et overskuddsprosjekt fra lekne musikere som i ca 42 minutter gir hverandre sjansen til å helhjertet leve ut rock´n roller'n i seg, på et plan forbeholdt solid viderekomne instrumentalister.