Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jazz

USAs hotteste nye trompet stemme med sterk melding.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: I forrige uke spilte vietnamesisk/amerikanske Cuong Vu (37) med egen trio (Stomu Takeishi, 5-strengs elbass; Ted Poor, trommer) på Belleville i Oslo. Dessverre var vi bare 20 publikummere som hørte den mest spennende nye trompeteren fra USA siden Dave Douglas\' gjennombrudd, en personlig trompetstemme som klang vibratofritt akustisk og elektronisk manipulert gjennom heite avant-stormer og svalere drag. Den som bare kjenner Vu fra Pat Metheny Group, vil bli overrasket over «It\'s Mostly Residual», Vus fjerde og nyeste CD, for med Bill Frisell som gjest sprenger trioen seg ut i støyende, soniske landskap for i neste øyeblikk å gli inn i utilslørt lyrisk-melodisk farvann. Som nyskapende jazz går dette The Bad Plus og mangt et europeisk stjerneskudd en høy gang, og et (fesival?) gjenhør ville ikke være å forakte.

ARABISKE toner og vestlige beats møtes når den tunisiske oudspilleren/sangeren Dhafer Youssef (39) lager langstrakte, bildeskapende musikalske forløp sammen med sine skandinaviske venner Eivind Aarset (elgitar), Audun Erlien (elbass) og Rune Arnesen (trommer). Det skjer live på Oslo World Music Festival i kveld, og lydfestet på det nye albumet «Divine Shadows», der også Arve Henriksen (trompet), Marilyn Mazur (perkusjon) og en strykekvartett gir farger til den akustiskelektroniske klangpaletten. Den euroarabiske hybriden er både meditativ og dansbar, til tider noe stillestående, men frambrakt av mesterhender og en sangstemme like varm og mektig altfyllende som ørkenvinden.

DAVE HOLLAND (60) skuffer sjelden, men de åtte låtene han serverer på sin nye kvintettplate - fire egne, én fra hver av de andre i bandet - er mer ordinære enn vi er vant til fra superbassisten. Stadig er det fint å høre hans unike driv under solister som Chris Potter (saksofoner) og Steve Nelson (vibrafon), og han er fortsatt en fascinerende solist, men déjà vu-følelsen oppstår litt for ofte under lyttingen på dette for øvrig prikkfritt gjennomførte albumet.På «What Exit» tar den amerikanske fiolinisten Mark Feldman virtuost tak i egne låter i et modernistisk kammeruttrykk, med felelyd fra konservatorieklassisk til østerlandsk eksotisk. Feldman, kjent fra New York-kretsen rundt John Zorn, Bill Frisell, Dave Douglas o.a. har fint følge i en improviserende kvartett med John Taylor (piano), Anders Jormin (bass) og Tom Rainey (trommer), mens vibrafonisten Stefon Harris (30) nyspiller Duke Ellingtons «New Orleans Suite» og «Queen\'s Suite» med strykere, blåsere og vanlig kvartettkomp på sin «African Tarantella». Både her og i tre egne låter oppviser den unge amerikaneren friske arrangementer, og leder ensemblet fra vibrafonen med dristighet og autoritet.