Jazzå gitt, Kongsberg?

Kongsberg Jazzfestivals daglige leder, Tore Flesjø, mener at det er galt av Vossa Jazz, Vestfoldfestspillene og Moldejazz å arrangere rock-konserter «utelukkende for å trekke flere folk og tjene penger» (Dagbladet i går). Det er usedvanlig friskt ment.

Konfrontert med at også Kongsberg Jazzfestival har rock på programmet, «glemmer» Flesjø at Kongsberg i 1996 arrangerte konserter med Bel Canto og Morphine, mens Kåre and The Cavemen, «afrofyrverkeriet Miriam Makeba» og Debbie «nå synger også jeg jazz» Harry sto på fjorårsprogrammet. Med unntak av Kåre & The Cavemen spilte alle disse i Kongsberghallen, der billettene er dyrest og flest, og jeg tar neppe feil hvis jeg antyder at disse svært jazztvilsomme inntektene utgjør en vesentlig del av festivalens kalkulerte billettinntekter.

  • Kongsberg-arrangørenes iherdige forsøk på å markedsføre f eks Morphine som jazz (jeg var på konserten, det var ikke mer jazz enn Thorleifs) til tross: Kongsberg Jazzfestivals årvisse påstand om at den er en mye «reinere» jazzfestival enn eksempelvis Vossa Jazz og Molde-festivalen, holder ikke. Ikke repertoarmessig, ikke regnskapsmessig. Snarere låter den hyklersk, og er neppe hva prinsippdebatten om festivalstøtte trenger akkurat nå.
  • Flesjø tolker Rikskonsertenes tildeling i år som et ønske om at de (Rikskonsertene) ønsker festivaler med en klarere profil. I min naivitet trodde jeg faktisk at festivaler lages for publikum, ikke for Rikskonsertenes ansatte; samt at publikum gang på gang har vist at det ønsker et visst mangfold. Quart-festivalen hentet Jan Garbarek Quartet til sin festival i fjor, var ikke det for å trekke folk og tjene penger?