JAZZBANDITT:  Stilsikker ny grein på den norske stringswingstammen med debutalbum på selve gudfarselskapet Hot Club Records. Foto: Jazzbanditt/hjemmeside
JAZZBANDITT: Stilsikker ny grein på den norske stringswingstammen med debutalbum på selve gudfarselskapet Hot Club Records. Foto: Jazzbanditt/hjemmesideVis mer

Jazzbanditter på ferde

Jazzbanditter, jazzkoder og jazzbagasje på cd denne uka.

JAZZBANDITT: Imponerende i det utvidede stringswingbegrep.
JAZZBANDITT: Imponerende i det utvidede stringswingbegrep. Vis mer

«Being Here»

JazzCode

5 1 6
Plateselskap:

Curling Legs/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser
VELKRO: Rocka råkjør med varierende grad av appell.
VELKRO: Rocka råkjør med varierende grad av appell. Vis mer

«Being Here»

JazzCode

5 1 6
Plateselskap:

Curling Legs/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser
EXCESS LUGGAGE: Orgeltrio med egen vri.
EXCESS LUGGAGE: Orgeltrio med egen vri. Vis mer

«Being Here»

JazzCode

5 1 6
Plateselskap:

Curling Legs/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser
JAZZCODE: Stilsikkert på solid nivå.
JAZZCODE: Stilsikkert på solid nivå. Vis mer

«Being Here»

JazzCode

5 1 6
Plateselskap:

Curling Legs/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

ALBUM: Muligens flyr den norske jazzen under den kommersielle radaren og unngår den såkalte krisa i platebransjen. Iallfall har det ikke vært noen påtakelig mangel på cd-utgivelser så langt i vinter, med jazz innen mange stilarter representert.

EKSEMPELVIS har den såkalte stringswing-/sigøyner-/hot club-/manouchejazzen, her hjemme i mange år dominert av Hot Club de Norvège, fått et friskt tilskudd i den oslobaserte kvartetten Jazzbanditt. På sitt stilsikkert swingende debutalbum «Nilsen/Breistein/Stemkens/Skrove» har gitaristene Stian Vågen Nilsen og Knut Bendik Manger Breistein signert et knippe originallåter som de framfører sammen med medbandittene Gaute Skrove (fiolin) og Egil Stemkens (kontrabass), og de tilraner seg også låter fra andre stilarter og gjør dem til sine — Coltranes «Giant Steps», Monks «In Walked Bud» og Ray Nobles «Cherokee». Trommeslager Marcus Lewin, trombonist Even Kruse Skatrud, saksofonist Lars Frank og bratsjist Cecilia Anne Wilder gjester i klanglig (og dermed stilistisk) utvidende roller, og bidrar til et album der musiseringen foregår med betydelige ferdigheter og ditto autoritet.

VELKRO er en kvartett der den norske gitaristen/støymusikeren/komponisten Stephan Meidell har alliert seg med den slovenske saksofonisten Bostjan Simon og portugiserne Hugo Antunes (bass) og Luis Candelas (trommer). Deres «The Future of The Past» er en ganske rocka runde med massivt gjenbruk av moderne og avantgardistiske klisjeer, av og til tatt ned til noen mer roligpustende forløp, men aldri i fare for å bli «pen musikk» i konvensjonell mening. Meidell og Simon flerrer unisont eller kontrapunktisk gjennom låtene som jagede sjeler på flukt, bakom buldrer bass og trommer, og appellen i det hele flagrer mellom null og hundre som ei sliten speedometernål.

MED den tungreiste besetningen Hammond B3, piano og trommer er Excess Luggage en sjelden forekommende type orgeltrio, men Steinar Nickelsen, Vigleik Storaas og Håkon Mjåset Johansen trosser transporttrøbbel og bagasjeovervekt og holder det gående. Albumet med den drømmende tittelen «Hand Luggage Only» er deres andre og byr på originalmateriale fra Nickelsen (5) og Storaas (2) samt standarden «If I Should Lose You» i vitale versjoner. Nickelsens rivende orgelspill, Storaas' sikre og gjennomkontrollerte pianoutfoldelse og Mjåset Johansens alltid tilstedeværende trommedriv møtes med spenst og eleganse i upåklagelig samhandling og dokumenterer at selv håndbagasje kan romme mye når den er skikkelig pakket.

STILSIKKERHET, autoritet og ferdigheter på solid nivå kan også stå som stikkord for JazzCodes nye album, «Being Here». I en ny besetning siden forrige plate har trommeslager Carl Størmer samlet saksofonist Knut Riisnæs, pianist Lars Jansson og kontrabassist Mats Eilertsen, og i velkjente og mindre kjente låter med amerikanske opphavsmenn pluss fire Jansson-komposisjoner leverer kvartetten eksemplariske, no nonsense-tolkninger som ville blitt møtt med mer enn høflig applaus på en hvilken som helst jazzklubb- eller —konsertscene i verden. Melodibasert og tradisjonelt, ja vel, men når ble stilsikkerhet et negativt ladet begrep?