Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jazzen som trend og tone

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«What's with jazz?» - «Hva er det ved jazzen?» - spurte Kongsberg Jazzfestival i seminars form før helga. Festivalledelsen ønsket å undersøke hvordan jazzen har det, både med seg selv og med det samfunnet den er en del av ved slutten av sitt første århundre. Eksisterer det for eksempel et ungt musikalsk opprør i Norge mot Garbarek-generasjonens jazz og jazzhybrider? Og er den nå egentlig jazz, all den elektronisk/DJ-skapte musikken som presser seg inn under den p.t. trendy «jazz»-betegnelsen?

  • Betegnelsen «opprør» ble ikke gammel i forsamlingen av musikere, klubb-drivere, festivalarrangører, plateselskapsfolk, DJ-er, medieslusker, representanter for jazzorganisasjonene og jazz-liebhabere som samlet seg på Grand Hotel i Sølvbyen. Snarere ble det påpekt at alt er ved det gamle: Som alltid forsøker noen å gå sine egne musikalske veier, og det virker utfordrende og provoserende på tradisjonens forvaltere. Men nyskaperne bygger på noe allerede eksisterende selv om forbindelsen ikke alltid er like lett å få øye og øre på. Begrepet «opprør» skal nok derfor betraktes mer som et markedsføringstriks enn som beskrivelse av en reell situasjon, ble det hevdet av bl.a. Martin Revheim, primus motor på Oslo-klubben Blå, den nye, unge jazzens ledende scene.
  • Trendanalytikerne Ola Gaute Aas Askheim og Thomas Seltzer (eks-Turboneger) kastet lys over «jazz» som trend i tida. Forsto jeg dem rett, er jazz i dag «coolt» blant mange unge fordi ordet gir assosiasjoner til frihetstrang, improvisasjons- og lekelyst og avslappet, sofistikert livsanskuelse. Om dette har økt interessen for selve musikken, er derimot mindre analysert - og kanskje mindre analyserbart - men plateselskapet EMIs Pelle Neråsen kunne iallfall berette at Blue Note-effekter, bærende det ærverdige jazz-selskapets logo, for tida er kraftig ettertraktet blant de hippeste i det ungdommelige musikkmiljøet, og det må jo bety noe.
  • Nøyaktig hva det betyr? Det tror jeg ingen følte seg helt sikre på da debatten ble avsluttet og den levende musikken overtok. Og der vi satt, mens musikken kokte, sto det nokså klart at når det gjelder jazz, er det ikke alt som kan spilles med ord.

Men alle var enige om at det hadde vært et fint seminar, og at jazzen ikke bare lever, men faktisk har det ganske bra.