Jazzhistorie og kreativ galskap

VOSS ( Dagbladet): Så stålsatt og bedehusoppglødd talte Jon Lilletun om jazzens og kunstens oppbyggelige kraft fredag kveld at kirkeministeren glemte sin egentlige oppgave på Voss: Å åpne den 25. Vossajazz.

Men Lilletun tok seg pent inn denne gangen også. På vei ned av scenen besinnet han seg, vendte om og leverte de nødvendige «herved erklærer jeg»-frasene. Og dermed kunne London Sinfonietta med trompetsolistene Guy Barker og Per Jørgensen sette jubileumsfestivalen i riktige svingninger.

Foran anslagsvis 1000 mennesker skrudde ensemblet tida 40 år tilbake, til Miles Davis/Gil Evans-samarbeidet som resulterte i de unikt arrangerte og orkestrerte LP-ene «Miles Ahead», «Porgy and Bess» og «Sketches of Spain».
Tuba, fløyter og treblåsere var blant klangfargene i Gil Evans' palett, og det tok bare noen sekunder av den innledende «The Duke» før det ble klart at 98-reproduksjonen holdt mål.

Håndverk

Et jazzforsterket London Sinfonietta ga godt liv til utdragene fra de tre platene. Kanskje ble det mer kompetent håndverk enn musikalsk forløsningsmagi, men fint å høre på likevel. Barker og Jørgensen - med og uten sordin - løste sine solistoppgaver på den eneste mulige måten, med respekt for, men ikke «planking» av Miles' fraseringer og tone, og sto godt til hverandre. Der Barker var teknisk briljant og «amerikansk» pågående i spillestilen, framsto Jørgensen som mer fåmælt og søkende, men også han fyrrig nok i sin jakt på musikkens essens. Etter mange ganger å ha opplevd hvordan nettopp Per Jørgensen kan lage stor musikk i mindre strukturerte, mer avantgardistiske former, var det dessuten morsomt å høre ham spille så mye «normal» jazztrompet, med all skaperkraft i behold.

Ujevt

Åpningsdagens andre hovedbegivenhet var Stian Carstensens kvartettprosjekt med Django Bates, Ernst Reijseger og Jarle Vespestad. Den høyst improvisasjonsbaserte nesten-happeningen var bestilt av Vossajazz til åpningen av det nye kulturhuset «Fraktgodsen», og ble tidvis morsom, tidvis musikalsk forrykene og tidvis kjedelig. Litt mer prøvetid til luking, stramming og gjennomarbeiding hadde nok kommet godt med, men det skal ikke underslås at den kreative galskapen, ofte med cellist Reijseger som anfører, førte til enkelte uforglemmelige øyeblikk.

Forhåpentligvis blir det mer å høre fra denne kvartetten, der musikerne selv bekreftet at de gjerne vil fortsette samarbeidet.
Mer matt var imidlertid trioen som overtok scenen etter midnatt, Phil Woods/Mulgrew Miller/Niels-Henning Ørsted Pedersen. Særlig den gamle altsaks-helt, Phil Woods, virket uengasjert, og heftig stemmesurr i lokalet - en uting i flere Vossa Jazz-klubber - hjalp ikke akkurat på stemningen.

PRISET: Bassisten Sigurd Ulveseth ble tildelt årets Vossajazz-pris i går kveld. Bergensmusikeren ble 10 000 kroner og en statuett rikere, og fikk fylkeskommunale godord med på kjøpet.