Jazzhistorien slik den kunne ha vært

Trondheim Jazzorkester med Erlend Skomsvoll er fortsatt noe av det mest oppfriskende i norsk jazz. Også når de forteller jazzhistorien om det som ikke skjedde, men kunne ha skjedd.

KONSERT KONGSBERG (Dagbladet) Inspirert av historieprofessor Øystein Sørensens ”Historien om det som ikke skjedde. Kontrafaktisk historie” (Aschehoug 2004) har Erlend Skomsvoll komponert på bestilling fra Midtnorsk Jazzsenter i Trondheim. Lørdag kveld ble verket uroppført ved Kongsberg Jazzfestival av det 16 musikere sterke Trondheim Jazzorkester (TJO) med komponisten som pianist og orkesterleder. Konstellasjonen Skomsvoll/TJO har tidligere feiret store triumfer sammen med Pat Metheny og Chick Corea, og med litt stram redigering vil også dette nyeste verket føye et nytt kapittel til suksesshistorien.

Periode for periode

Skomsvoll har tatt utgangspunkt i jazzens utvikling fra 1920-åra og framover gjennom det 20. århundret. De ulike stilperiodene – New Orleans-jazzen, cabaretmusikken, storbandperioden, swing og bebop etc – gjenskaper han gjennom å parafrasere dem i nye komposisjoner, men ispedd elementer fra den klassiske musikkens parallelle perioder. Eksempelvis lød begynnelsen av konserten som en fransk impresjonistisk blues før den gled over i et forløp formet som musikken fra en jazzbegravelse i New Orleans, dels modellert på Louis Armstrongs ”New Orleans Function”. Seinere antydet han ”Mack the Knife” i cabaretsekvensen, men denne parafrase-med-innblanding-ideen ble mindre av en kontrafaktisk musikkopplevelse og mer av en gjettelek for svært viderekommende: Hvilken klassisk komponist siterer Skomsvoll nå?

God blanding

Det forhindret imidlertid ikke at konserten bød på mye strålende musikk, ikke minst takket være TJOs fremragende musikere. Blandingen av veteraner (eksempelvis John Pål Inderberg, Nils Jansen) og ferskinger (Hayden Powell, Daniel Herskedal) med kjernemedlemmer (Atle og Frode Nymo, Eirik Hegdal, Håkon Mjåset Johansen) utgjorde en TJO-utgave med full kontroll på ensemblepartiene og mye sterk solistkapasitet, og under Skomsvolls inspirerte ledelse ga de den lange komposisjonen en utførelse i toppklasse. Det gjalt også de forløpene – og det var flere av dem – som nok bør kortes noe ned under verkets videre ferd til konsertlokalene – både av hensyn til dets totale varighet og hvert enkelt forløps spenst.

Foto: Bjørn-Owe Holmberg
Foto: Bjørn-Owe Holmberg Vis mer