Jazzprotest mot Irak-krigen

Ytring fra Irak-krigens ekko

CD: «Lik mange jazzplater som ble laget som reaksjon på sivil og politisk urett i verden, er «Slon» en antikrigsplate.»

Så sier presseskrivet for Chicago Underground Trios «Slon», og siden jazzplater bare unntaksvis har vært utstyrt med politiske varedeklarasjoner de siste 30 åra, er utsagnet verdt å merke seg. CUT var på turné i Mellom-Europa da USA m/frue angrep Irak, og opplyser at krigen og reaksjonene mot den kom til å prege musikerne og følgelig musikken. «Slon» - elefant på slovakisk - ble innspilt på rekordtid etter turneen, og jo, musikken er røff og rå nok til at «krigsprotest» er én, om ikke den eneste troverdige tolkningsmuligheten.

ROB MAZUREK

(kornett, laptop), Noel Kupersmith (bass, laptop) og Chad Taylor (trommer) har mer enn en snev av Ornette Colemans småskakke melodiøsitet og Art Ensemble of Chicagos frodige tilnærming i seg. Mye av «Slon» handler også om blues, til dels hardtswingende, ispedd innslag av akustisk friformjazz og elektronisk klangbygging, og musikken kan i all sin rett-fra-kranen-spontanitet gjerne tolkes som både heftig protesterende og bittert klagende/sørgende. I sin ujevnhet - det finnes noen longører - er «Slon» knapt noe primalskrik fra Chicagos jazz/elektronika-underground, men er like fullt interessant, både som et uttrykk for ung, amerikansk jazz utenfor de store plateselskapene og som nok et varsel om at 11.september-fredningen av Bush-regjeringen omsider brenner ut.

SAMTIDIG SOM

Carsten Dahl (piano), Arild Andersen (bass) og Patrice Heral (trommer, stemme, elektronikk) turnerer Norge (til 15. februar), er trioens nye «Moon Water» her. Låtene til Dahl (6), Andersen (2) og alle tre (4) er gjennomgående solid melodibaserte, med den lange «Ecouter et jouer I» som et spennende utviklet hovedspor.

Danske Dahl imponerer stadig som skapende pianist med ekko av Keith Jarrett i deler av spillet, og Andersen er som alltid ruvende i tone og musikalsk tilstedeværelse, det være seg i komp eller solospill. Heral er en både eruptiv og lyrisk trommeslager/perkusjonist som tilfører en masse, men hans trang til å synge, spesielt i utide, gir seg noen forstyrrende utslag underveis på ei plate med sterk egentone, et par usedvanlig vakre melodier og noen bemerkelsesverdig sterke oppsprekk i den overveiende dempede stemningen.

SVENSKE

Oddjob er stilistisk modellert på 60-åras Blue Note/souljazz-band med trompet og saksofon i ofte unison front: piano, trommer og bass i rytmesterk, dansehissende bakgrunn. «Koyo» har sikret kvintetten svensk Grammy-nominasjon og er nok et bevis på at Esbjörn Svensson Trio på ingen måte er det eneste spennende som skjer i yngre svensk jazz.

Trompetist Goran Kajfes og saksofonist Per «Ruskträsk» Johansson har trøkk og temperatur i kor og melodiføringer, og kompet følger forskriftsmessig opp der «Koyo» ustanselig inviterer til åndelig og/eller fysisk utagering. Oddjob er tilbake i Norge i mai (Maijazz) - velkommen skal de være.