Moldejazz 23.7.1985.  Miles Davis holder pressekonferanse, 18 år etter John Coltranes død. Han hadde sørget for nokså mye framdrift i jazzen i løpet av de åra. FOTO: ANNELISE JACKBO/DAGBLADET
Moldejazz 23.7.1985. Miles Davis holder pressekonferanse, 18 år etter John Coltranes død. Han hadde sørget for nokså mye framdrift i jazzen i løpet av de åra. FOTO: ANNELISE JACKBO/DAGBLADETVis mer

Jazzvås og mediekrise

Dør jazzen i mediene? Eller har den bare lagt seg nedpå litt?

«Var John Coltrane den siste store skikkelsen i jazzens utvikling? Det er en allmenn oppfatning at sjangerens fremdrift nærmest stoppet opp etter den legendariske saksofonistens død i 1967

Stoppet opp? Denne siterte innledningen på Aftenpostens intervju med New York Times-journalist og Coltrane-biograf Ben Ratliff (11.11) utgjør en trist påminnelse om et enda tristere forhold: mediedekningen av jazz anno 2012.

KUNNSKAPSLØST OG REAKSJONÆRT: Når Aftenposten for en gangs skyld spanderer en dobbeltside på jazz, reflekterer innledningen en oppfatning som er feil og reaksjonær. I den grad noe sånt som en allmenn oppfatning måtte finnes om jazz, handler den bl.a. om at Miles Davis er å anse som en stor skikkelse i jazzens utvikling, også ut fra hva han gjorde med sjangeren etter 1968 (stikkord: «Bitches Brew»).

Framdrift?

Jazzen etter 1967 teller så definitivt også andre enkeltmusikere (Albert Ayler, Ornette Coleman, Wayne Shorter, Chick Corea, Cecil Taylor, Tony Williams, Jaco Pastorius, Jan Garbarek, Pat Metheny, Bugge Wesseltoft, Brad Mehldau etc.) og grupper som har gitt sjangeren framdrift. Det samme har kunstnerisk motiverte plateselskap (ECM, Nonesuch etc.) og en generell internasjonalisering. Å hevde noe annet, er kunnskapsløst og reaksjonært.

AFTENPOSTEN-SITATET føyer seg inn i en amerikansk «nei til fornyelse»-tradisjon. 1930/40-åras swingfans kalte 50-tallets bebopere for «sabotører»; noen år seinere anklaget beboperne 60-tallets modalmodernister for å ha sviktet jazzens sjel, mens frijazz, fusionjazz og jazzrock fikk både bebopere og modalmodernister til å frese om bløff og kommersialisering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MALPLASSERT: Aftenpostens intervju med The New York Times' jazzkritiker Ben Ratliff sist søndag luftet en reaksjonær amerikansk oppfatning om at alt innen jazz var bedre før.
MALPLASSERT: Aftenpostens intervju med The New York Times' jazzkritiker Ben Ratliff sist søndag luftet en reaksjonær amerikansk oppfatning om at alt innen jazz var bedre før. Vis mer

Den i sitt vesen reaksjonære trangen til å vokte Den hellige jazzgral mot forstyrrende reformatorer, samt det motstandsløse behaget i å dyrke én stor, toneangivende jazzgud, er fortsatt godt nedfelt i deler av amerikansk jazzpresse.

Hva kunnskapsløshet angår: Svært få amerikanske jazzjournalister er velorientert om eller opptatt av hvordan jazz spilles og utvikles utenfor mainstream-USA. Snarere er de selvforsynte inntil det provinsielle.

NÅR VI LIKEVEL ikke skal hovere over jazzdekningen i amerikanske medier, er det fordi det ikke står bra til i Norge heller. Med de store papiravisenes gradvise utfasing som ressurssterke dagsordensettere, er også jazzdekningen totalt sett redusert, og kulturambisiøse nisjeaviser som Morgenbladet og Klassekampen mangler bred, kontinuerlig jazzdekning.

NRK holder et visst nivå på radiosiden, men NRKs tv-kanaler er i likhet med andre norske tv-kanaler for nær-jazzfrie soner å regne.

Tilbake står bladet Jazznytt, som med små ressurser og tilhørende variabel kvalitet gjør en heroisk innsats. Men verken Jazznytt eller de nettstedene som beskjeftiger seg med norsk jazz er i stand til å opprettholde en bred, kritisk og kontinuerlig dekning av sjangeren som sådan.

Situasjonen er, når sant skal sies, ganske dyster. Og dét bemerkelsesverdig nok på et tidspunkt der norsk jazz står støere enn noensinne, kunstnerisk, organisatorisk og økonomisk.

POST-COLTRANE:  Jan Garbarek og Keith Jarrett, her i 1974,  er blant dem som har gitt jazzen framdrift de siste 45 åra. FOTO: TERJE MOSNES
POST-COLTRANE: Jan Garbarek og Keith Jarrett, her i 1974, er blant dem som har gitt jazzen framdrift de siste 45 åra. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer