Je Suis Animal

Et typisk debutalbum.

CD: Dette er et erketypisk indiepop-debutalbum i det at det 1) er en samling av låter skrevet over lang tid, 2) er tatt opp i tidvis hørbart hastverk, 3) er prydet med en forseggjort og gjennomført visuell profil, og 4) ikke er spesielt bra. Det er liten tvil om at den norsk-engelske kvintetten kan sine referanser (Nico, Young Marble Giants, Sterolab, osv.) og huser en oppriktig kjærlighet for sjangeren. Men for at plata skal bli den åpenbaringen mange håpet på, er godbitene for spredte. Spesielt «Hotell Électrique» fungerer godt som et eksempel på hvor gode brorparten av låtene ikke er; her treffer Elin Grimstads faux-naive tekster glimrende og et solid og simpelt keyboardriff gir melodien den ryggraden den usikre vokalen aldri makter å levere. La oss håpe at dette unntaket ikke bekrefter regelen for framtidige utgivelser.

Spiller på Bylarm.