Debatt: Muslimhat

Je suis muslimjævel, innvandrerdritt

Erna Solberg og regjeringen må ta et større ansvar for at hatet vokser.

MUSLIMJÆVEL: Som kvinne med foreldre som innvandret til Norge for over 40 år siden opplever jeg til stadighet å få spørsmålet; «er du muslim? skriver Lubna Jafferey. Foto: TIDE
MUSLIMJÆVEL: Som kvinne med foreldre som innvandret til Norge for over 40 år siden opplever jeg til stadighet å få spørsmålet; «er du muslim? skriver Lubna Jafferey. Foto: TIDEVis mer
Meninger

Angrepet på moskeen i Bærum viser at vi har alvorlige problemer med høyreekstremisme og muslimhat. Å vri dette til en diskusjon om ytringsfrihet er en avsporing. Selv om terroristen i dette tilfelle var alene, varslet PST regjeringen i sommer om økt høyreekstrem aktivitet.

PST-sjefen uttalte på en pressekonferanse mandag 12. august at «det har vært flere høyreekstreme terrorangrep internasjonalt, og vi ser at det utvikler seg en felles propagandaplattform vi ikke tidligere har sett. Vi ser også at det er flere høyreekstreme grupperinger på internett som oppfordrer til bruk av terror, og at det er grupperinger som har sympatisører i Norge som forherliger aksjoner som er gjennomført og oppfordrer til å utføre liknende aksjoner.»

Angrepet på Al Noor moskeen har gjort at vi snakker mer om muslimhets og muslimhat, men fenomenet oppsto ikke over natta. Dette har eksistert i mange år i Norge, uten at offentligheten har tatt debatten på alvor.

Hatytringer oppstår ikke i et vakuum, de får næring et sted. En økende trend er at «godt voksne» menn og kvinner uttrykker seg hatefullt på nett. Selv om jeg er glad for at Erna Solberg sier at norske muslimer skal være sikre i vårt land, er jeg usikker på om hun egentlig forstår problemet hun snakker om.

Jeg er usikker på om hun egentlig tar inn over seg at ord som blir brukt av hennes egne samarbeidspartnere i FrP nører opp under de samme hatefulle holdningene vi ser i kommentarfeltene og på de skjulte nettsamfunnene.

Per-Willy Amundsen skrev seinest i sommer på sin facebookside at «De som vil likebehandle islam og kristendommen fornekter tusen år med historie og dyrekjøpt lærdom. Det er en farlig og destruktiv vei som vil undergrave vår kultur og våre verdier.»

Dette er bare et av mange innlegg i rekken som viser at noen ønsker å sette Islam i en kontekst som framstiller muslimer og islam som noe farlig. Et mer kjent eksempel er Siv Jensens import av ordet «snikislamisering», som er et begrep knyttet til kjente konspirasjonsteorier om at muslimer i all hemmelighet forsøker å overta Europa.

Sist i rekken er Jon Helgheim, som i sin kronikk på NRK Ytring skriver at begrepet «islamofobi» utelukkende brukes som hersketeknikk. Det er å avspore debatten fullstendig. Han sier også at det er «sosialistiske opportunister» som bruker dette begrepet.

Jeg er ingen sosialistisk opportunist. Jeg er en sosialdemokrat som står for ytringsfriheten, men som også mener vi må ha en åpen og alvorlig samtale om muslimhat og islamofobi.

Ifølge OSCEs rapport om hatvold mot muslimer publisert februar 2018 er et av hovedproblemene at muslimer framstilles som en ensartet gruppe, hvis religion og kultur er uforenelig med begreper som menneskerettigheter og demokrati. Denne intoleransen, om ukorrigert, kan føre til et klima som fostrer hat og vold mot muslimer. Slike handlinger er et forsøk på å isolere muslimene fra resten av samfunnet.

Dette ignorerer Helgheim, som nører opp under forestillinger som florerer på det mørkeste nettet.

SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) er en ekstrem og muslimhatende gruppe som åpent forfekter en rekke konspirasjonsteorier om muslimer. To SIAN-profiler, en 53 år gammel mann og en 57 år gammel kvinne, er tiltalt for en rekke tilfeller av hatefulle ytringer etter rasismeparagrafen – straffeloven paragraf 185.

Samtidig har regjeringspartiet Frp en ordførerkandidat på Nesodden, John Brungot, som nylig la ut et innlegg på Facebook hvor han omtaler muslimer som «dødsfiender» og «barbarer».

Som kvinne med foreldre som innvandret til Norge for over 40 år siden opplever jeg til stadighet å få spørsmålet; «er du muslim? Og dette i sammenhenger man ikke spør andre som er til stede om de er kristen eller jødisk. Faktum er at mistankene, hetsen og hatet rammer skjevt. Man får rett og slett andre tilbakemeldinger som hvit mann i debattspaltene, sammenliknet med en muslimsk kvinne, for å ta et eksempel på tvers av spennet.

For noen år siden vedtok mitt partilag, Arbeiderpartiet i Bergen, at vi ville ta imot 2000 flere kvoteflyktninger enn det dagens regjering gjør. Sylvi Listhaug delte saken på sin facebookside, og kommentarfeltet vitner bare litt om det hatet som finnes der ute:

«Få bort disse personene fra norsk politikk før de legger Norge i grus.» «Ingen Innvandrere eller med innvandrer bakgrunn skulle hatt lov til å mene noen ting som helst om hva Norge skal ta inn av innvandrere i framtida.» «Se og få dem forbanna utledningene vekk fra politikken. Norge for nordmenn.» «Er denne kjerringen også muslim?» Siste kommentar fikk riktignok tilsvar om at jeg burde behandles med respekt. Men alt annet får lov til å stå der i all sin gru, uimotsagt.

Dette er en av grunnene til at det er så enormt skuffende at Erna Solbergs reaksjon på terroren i Bærum er at alle muslimer skal være trygge, MEN at det skal være lov til å kritisere islam også, fordi vi har ytringsfrihet i Norge. Som om noen hadde påstått noe annet. Hvis dette er det sporet vi skal legge oss på, så taper vi.

Erna Solberg og regjeringen må ta et større ansvar for at hatet vokser. For som Karpe synger; «Jeg er den islamske elefanten inni rommet ditt. Jeg er en mistanke, jeg er en maskot, jeg er politikk.»

Vi som er politikere må ta et ansvar for hva vi ytrer, og hva vi lar andre ytre, dette kan vi gjøre uten å begrense ytringsfriheten.

For ytringene om muslimjævel, innvandrerdritt har lite med ytringsfrihet å gjøre.

For å sitere Sylvi Listhaug: la oss kalle en spade for en spade. Dette er rasisme.  

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.