Sareptas krukke er ingenting mot arkivene etter den avdøde amerikanske sangeren Jeff Buckley. Denne uka er Columbia/Sony på'n igjen med nok et dypdykk i Buckleys etterlatenskaper. Nå er det hans på alle måter flotte - og eneste - album fra den tida han var i live, «Grace» (1994), som får «dobbel cd-utgave med ekstra dvd, deluxe-booklet, nye artikler og sjeldne fotografier og remastret fra de originale opptakene»-behandlingen.

DETTE ER DEN

sjette omgangen med gravplyndring siden Buckley tok en fatal dukkert i Mississippi i slutten av mai 1997. Foruten den obligatoriske, posthume «ble ikke helt ferdig»-utgivelsen «Sketches for My Sweetheart The Drunk» fra 1998, har resten av utgivelsene vært en studie i kreativ katalogutvidelse, like grundig som om man skulle gitt ut en trebinds utgave av Franz Kafkas handlelister eller en komplett utgave av Jens Bjørneboes tippekuponger, komplett med fotnoter av Arne Scheie. I en platekjøperverden hvor ord som remastring og bonusspor er kjøpsutløsende honnørord, og hvor dette representerer et sjeldent tilfelle av at kommersielle og kulturhistoriske interesser går hånd i hånd, antar Columbia/Sonys skamløse melking av Jeff Buckley-katalogen en parodisk karakter.