Jeg – en selvmordsbomber?

selvmordsbomber: Jeg kan berolige deg som leser dette med at jeg neppe en noen selvmordsbomber. Du kan trygt gå forbi på gaten; jeg har ikke sprengstoff på kroppen. Og ønsker vel egentlig ikke å skade noen. Selv om det motsatte inntrykket kan være skapt, ved et portrettintervju med meg i Dagbladet, der jeg på spørsmål om min stilling om ti år svarte at jeg da er jeg kanskje død; etter en selvmordsaksjon mot Israel. TV2 tok tak i temaet med et lengre intervju, som ble klippet og spritet opp, før sending, men slikt får man finne seg i.

Spørsmålet gjelder for det første Israel, og det er greitt nok. Israel er en okkupantstat på det palestinske folkets jord. Israel har tatt landet, og fordrevet hundretusener palestinere. Prosessen har pågått i 60 år. Liksom Palestina, har Norge vært okkupert. Vår okkupasjon varte i fem år, og var langt bedre enn palestinernes. Tyskerne prøvde ikke å ta over jorda, fordrive nordmenn flest, for så å flytte egne borgere, tyskere, inn i våre byer og landsbyer, slik sionistene gjør med jøder. Men OK; hva med motstandskampen under vår egen okkupasjon?

«Hvis gutta på skauen brukte selvmordsbomber mot tyske okkupasjonsstyrker under krigen, ville ikke folk ha kalt dette for terrorisme. Nordmenn hadde en legal rett til å forsvare landet sitt.» Det uttalte Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann, nå justisminister Knut Storberget, til avisa Ny Tid for noen år siden. Og hans kollega Inga Marte Thorkildsen (SV) var enig, og la til: «Jeg mener det er vanskelig å si at selvmordsbomber er terrorisme hvis det skjer i et legalt forsvar av et land.» (Ny Tid nr. 14/2003.)

Da gjelder vel det samme for palestinerne? De har legal rett til forsvar, fastslått av FN, og kan også bruke selvmordsbomber. Og uten at det blir terrorisme, men som ledd i berettiget motstand. Selvmordsbomber kan være legitimt våpen. Og et svært effektivt sådant. En tidligere offiser i den israelske hæren uttalte en gang dette: «Aldri i Israels historie, for å omskrive et utsagn fra Churchill, har så mye skade blitt utført på så mange, og av så få», som ved palestinske selvmordsbomber. (Gal Luft i Foreign Affairs, July/August 2002.) Han viste også til en annen erfaring; den gang israelske okkupasjonsstyrker ble drevet ut av Sør-Libanon, etter 15 års okkupasjon av landet, ved motstanden til Hezbollah, der selvmordsbomber var viktig del.

Og da står vi igjen ved dette: Hvorfor bestyrtelsen over selvmordsbomber? Vel å merke mot militære mål! De kan det være et legitimt våpen (Knut Storberget). Og et svært så effektivt sådant. Skal vi frata palestinerne dette? Og andre som kjemper for sin rett? Jeg har markert mitt eget standpunkt. Det var meningen med innspillet mitt, samtidig som jeg nok står over selv.