Deeyah Khan - «Abortkrigen»

- Jeg bar på et dødt barn

Filmaktuelle Deeyah Khan opplevde et av sine jævligste øyeblikk som filmskaper da hun jobbet med dokumentar om voldelige angrep mot abortklinikker i USA. I tillegg spontanaborterte hun under redigeringen av filmen.

BLE SKJELT UT: Dokumentarfilmskaper og menneskerettighetsforkjemper Deeyah Khan har vært i USA og laget to filmer opp mot det amerikanske valget. I en av dem blir hun skjelt ut av illsinte demonstranter. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
BLE SKJELT UT: Dokumentarfilmskaper og menneskerettighetsforkjemper Deeyah Khan har vært i USA og laget to filmer opp mot det amerikanske valget. I en av dem blir hun skjelt ut av illsinte demonstranter. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Da jeg vokste opp, leste jeg historier om at abortmotstand var hovedmotivasjonen bak de største terrorbombene i Amerika på 80- og 90-tallet. Jeg har alltid vært fascinert av hvorfor abort er så politisert i USA, og hva som gjør at folk vil bombe abortklinikker. Dette har vært et personlig prosjekt for meg, men plutselig ble det ekstra intimt, forteller Deeyah Khan (43) til Dagbladet.

Filmskaperen og menneskerettighetsaktivisten lanserte to filmer opp mot valget i USA som for tida vises på NRK under vignetten «Deeyah Khan i Trumps USA». I 22 måneder har den tidligere norsk-pakistanske artisten tatt med seg sin datter på kryss og tvers av det store kontinentet – for å lage én film om hatkriminalitet mot muslimer og én om abortmotstand.

Hun mener begge temaene er blitt mer betente etter at Donald Trump kom til makten. I filmene møter Khan militsgrupper med våpen i hånd klare til å krige mot muslimer, og demonstranter både for og mot abort, hvorav sistnevnte sistnevnte daglig går til angrep mot dem som utfører og dem som må ta abort.

Deeyah Khan

  • Født 7. august 1977 i Oslo.
  • Norsk filmregissør, menneskerettighetsaktivist, plateprodusent og sanger.
  • Grunnlegger av filmproduksjonsfirmaet Fuuse, og grunnlegger og redaktør for Sister-Hood Magazine som gir stemme til ulike kvinner med muslimsk bakgrunn.
  • UNESCO Goodwill-ambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet.
  • Tildelt Fritt Ords Pris 2020 for sin utøvelse av av kunstnerisk ytringsfrihet gjennom dokumentarfilmene om ekstremisme.

Helt forferdelig

Khan ble denne uka tildelt Fritt Ords Pris 2020 for sine fryktløse og metodisk nyskapende dokumentarfilmer om ekstremisme. Hun har tidligere høstet to Emmy-priser og har fått en rekke andre utmerkelser for filmer der hun tar opp kvinners rettigheter og gir innblikk i dynamikken i voldelige grupper.

Begge temaene opptar henne. Men denne gangen føltes tematikken ekstra personlig, da den muslimske filmskaperen oppdaget at hjertet til hennes ufødte barn hadde stoppet på 12-ukerskontroll under siste del av filmarbeidet – en historie hun selv har skrevet om i Graziadaily.

– Det var helt surrealistisk. Jeg ble nummen, og følte ingen ting. Det tok ei uke før jeg kunne ta operasjonen som fjernet fosteret. Imens bar jeg på et dødt barn. Det er helt forferdelig, forteller hun på telefon fra London, der 43-åringen bor.

MER BETENT ETTER TRUMP: Deeyah Khan har filmet to filmer i USA de siste 22 månedene. Hun mener hatet mot muslimer og motstanden mot abort er blitt mye sterkere etter presidentperioden til Donald Trump. Foto: Fuuse fra filmen Muslim in Trump’s America
MER BETENT ETTER TRUMP: Deeyah Khan har filmet to filmer i USA de siste 22 månedene. Hun mener hatet mot muslimer og motstanden mot abort er blitt mye sterkere etter presidentperioden til Donald Trump. Foto: Fuuse fra filmen Muslim in Trump’s America Vis mer

Fikk barn med kamerat

I «Abortkrigen» forteller Khan at amerikanske abortmotstandere har drept 11 mennesker ansatt på abortklinikker siden 1993, og stått bak 84 alvorlige tilfeller av skyting, bombing og påtenning av abortklinikker de siste 10 åra.

I dokumentaren ser du demonstranter stå og skrike «hore» og «morder» etter alle som går mot en abortklinikk i staten Alabama, en stat der politikerne ønsker å forby abort og det nå bare er tre klinikker igjen. De som oppsøker klinikkene, blir utsatt for sjikane, uansett grunn for besøket. Kvinnene Khan møter i filmen, er i vanskelige situasjoner.

Noen har ikke råd til å brødfø et barn, noen er veldig unge, noen har fjernet syke fostre, og en fjerner et foster etter at hun er blitt voldtatt. Alle blir møtt av hylende demonstranter på vei mot abortklinikken. Khan, som selv måtte på sykehus for å fjerne sitt foster etter spontanaborten, følte tematikken tett på kroppen.

– Alle jeg møtte på sykehuset i England var så snille, men i Alabama ville jeg blitt skreket til. Det er uhørt at noen skriker til kvinner i så sårbare tilstander, sier hun oppildnet.

Deeyah Khan har allerede datteren Maya på 3 år, som hun fikk via prøverør med en kamerat som donor. Denne gangen skulle det utradisjonelle paret bli foreldre igjen. Og de gledet seg.

– Jeg mistet et barn jeg virkelig ville møte, som jeg tenkte skulle bli en del av familien vår. Jeg ble trist, men måtte tilbake til filmredigeringen. Jeg hadde ikke tid til å fokusere på meg selv, jeg måtte gjøre filmen ferdig, også for de andre kvinnene.

DEMONSTRERER HVER DAG: Hver dag holder demonstranter opp skilt og skriker ukvemsord til alle som går inn og ut av abortklinikken i Alabama. Foto: Fuuse fra filmen Abortkrigen
DEMONSTRERER HVER DAG: Hver dag holder demonstranter opp skilt og skriker ukvemsord til alle som går inn og ut av abortklinikken i Alabama. Foto: Fuuse fra filmen Abortkrigen Vis mer

Ble skjelt ut

Deeyah Khan har tidligere, både i den aktuelle filmen om muslimhets og i sin forrige film om nynazister, klart å innlede dialog med folk som egentlig ser flerkulturelle som henne som fienden. Men under arbeidet med «Abortkrigen» ble hun første gang utsatt for direkte sjikane.

På filmen ser man illsinte demonstranter kalle Khan både dum og ond, i tillegg til pedofilgodkjennende muslim. En kommer også med uttalelser som at «om vi var gode muslimer, ville vi voldtatt deg».

– Jeg har blitt skjelt ut før, men de færreste gjør det mens kamera går. Disse mennene var i tillegg utrolig grove. De skrek mot kvinnene hele dagen, snakket om å voldta og fingre babyer. Jeg ble kvalm og sint, og det kokte helt over for meg, forteller hun til Dagbladet.

– Jeg er vanligvis veldig rolig i slike situasjoner. Men dette var veldig intenst, og helt jævlig. Jeg trodde faktisk jeg skulle slå en av dem med kameraet.

AGGRESIV: - Hvis vi var en god muslimsk gruppe, ville vi tatt deg og de små beskjedne buksene dine rundt hjørnet, og voldtatt deg, roper denne demonstranten til Deeyah Khan. Foto: Fuuse fra filmen Abortkrigen
AGGRESIV: - Hvis vi var en god muslimsk gruppe, ville vi tatt deg og de små beskjedne buksene dine rundt hjørnet, og voldtatt deg, roper denne demonstranten til Deeyah Khan. Foto: Fuuse fra filmen Abortkrigen Vis mer

Men 43-åringen styrte seg, og klarte deretter å få en dialog med demonstrantene.

– Jeg måtte det. Jeg var der fordi jeg er interessert i å finne ut hvorfor de står og skriker provokasjoner. Det er en form for skjold. Folk opptrer provoserende for å stenge andre ute, og for at ingen skal kunne nærme seg dem, sier hun og fortsetter:

– Det er også interessant at jeg blir utskjelt for å være muslim i filmen om abort. Jeg tenkte først: Dette burde vært i filmen om muslimhets. Men det viser at disse meningene henger sammen. Det er gjerne samme type mennesker som er mot veldig mye. De er mot kvinners rettigheter, mot feminisme og mot muslimer. Derfor er de også veldig mot meg Jeg var et legitimt mål for dem, resonnerer Khan.

Khan, som selv har tatt to aborter tidligere, sier samtidig at hun har forståelse for abortmotstandere.

– Et potensial for et liv blir avsluttet under en abort, jeg skjønner at folk er imot det. Men det er aldri et enkelt valg for dem som velger abort. Og ingen kan ta den avgjørelsen for noen andre. Kvinner må selv få bestemme over sine kropper og sine liv.

MØTTE NYNAZISTER: Deeyah Khan fulgte flere nynazister i sin forrige film, «White Right: Meeting The Enemy». Hun mottok sin andre Emmy-pris for arbeidet med filmen. Foto: Fuuse
MØTTE NYNAZISTER: Deeyah Khan fulgte flere nynazister i sin forrige film, «White Right: Meeting The Enemy». Hun mottok sin andre Emmy-pris for arbeidet med filmen. Foto: Fuuse Vis mer

Er optimist

Khan var tilbake fra USA i september, og har siden jobbet med ferdigstillelsen av sine to filmer. Framover skal filmskaperen forsøke å skrive bok og være sammen med sin datter. Muligens drar hun tilbake til USA for å lage flere filmer om de store forskjellene i det enorme landet.

Etter at Donald Trump nylig utnevnte den konservative dommeren Amy Coney Barrett til høyesterett, er Khan redd for at «Roe v. Wade»-dommen fra 1973, som sikrer amerikanske kvinner rett til abort, er i fare.

VUNNET TO EMMY-PRISER: Deeyah Khan har mottatt to Emmy-priser som anerkjenner utmerket arbeid innen tv-produksjon. Her sammen med sin bror, danser og skuespiller Adil Khan, da hun vant sin første for filmen «Banaz: A love story» i 2013. Foto: privat
VUNNET TO EMMY-PRISER: Deeyah Khan har mottatt to Emmy-priser som anerkjenner utmerket arbeid innen tv-produksjon. Her sammen med sin bror, danser og skuespiller Adil Khan, da hun vant sin første for filmen «Banaz: A love story» i 2013. Foto: privat Vis mer

Men nå som Joe Biden vant presidentvalget, håper hun imidlertid det vil bli lettere for de utsatte gruppene hun har møtt i sine to filmer.

– Jeg tror det blir litt lettere for minoriteter. Men en av de største utfordringene Biden har, er å samle landet igjen, og inkludere alle, også de fattige hvite som mener at Trump er den eneste som tenker på dem. USA har mange sosialøkonomiske problemer, og mange sliter. Biden og Harris må vise Trump-tilhengerne at årsaken til problemene deres er et system som ikke fungerer, ikke de svarte eller immigrantene. Om de ikke klarer det, men fortsetter med samme politikk der de bare snakker med dem de liker, vil det komme en annen og verre hardcore populist, en Trump 0.2. Da er vi i virkelig trøbbel, sier Khan, men legger til at hun likevel er optimistisk for utviklingen i USA.

– Håpet mitt er de unge. De unge bryr seg ikke om kjønn, seksualitet eller hudfarger. De ligger foran oss, vi må bare ikke ødelegge verden før de tar over.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer