PRIORITERING:  Realiteten er at vi har prioritert tilfeldige asylsøkere fremfor de mest trengende kvoteflyktningene, skriver Riise. 
Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten / NTB Scanpix
PRIORITERING: Realiteten er at vi har prioritert tilfeldige asylsøkere fremfor de mest trengende kvoteflyktningene, skriver Riise. Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Jeg begynner å forstå hvorfor så mange vegrer seg for å delta i flyktningdebatten

Mange forsøker ikke engang å sette seg inn i asylsystemet.

Meninger

Jeg begynner å forstå hvorfor så mange politikere vegrer seg sånn for å delta i flyktningdebatten og i stedet henfaller til irrelevante floskelsetninger i mediene. For det er helt umulig å delta i denne debatten uten å bli feiltolket.

Den viktigste årsaken til det tror jeg dessverre er at de fleste ikke har gjort et forsøk på å sette seg inn i asylsystemet.

Mange skjønner ikke engang forskjellen mellom asylsøkere og kvoteflyktninger, og hvilke konsekvenser dagens politikk får når så mange mennesker som i dag er på flukt.

Gårsdagens forslag om endringer i asylsystemet har irriterende nok blitt referert av en rekke medier som et forslag til å begrense retten til å _søke_ asyl. Det er det ikke.

Det er et forslag til å begrense hvem som vil få søknaden sin behandlet i Europa og hvem som vil få opphold her hvis de søker. Noe av poenget med dette er nettopp å kunne ta imot - til Europa - flere av de som aller mest trenger å komme hit.

Mange FN-flyktninger, altså kvoteflyktninger i FN-leire, vil aldri kunne bli trygge i nærområdene, for eksempel på grunn av «feil» etnisitet, religion eller seksuell legning. Disse prioriteres imidlertid kraftig ned av Europa, fordi den store irregulære migrasjonen sprenger kapasiteten i institusjonene her.

Realiteten er altså at vi har prioritert tilfeldige asylsøkere fremfor de mest trengende kvoteflyktningene.

Enda mer tragisk er det at denne politikken oppfordrer mennesker til å ta den farlige veien over Middelhavet som så langt har kostet 400 menneskeliv bare i 2016. Hvis noen tror at vi kan stoppe denne utreisen, uten å fjerne incentivene for å reise, så lever de i en utopi, men det er ikke et forslag om å nekte båtflyktningene om å søke.

Hvis de på forhånd vet at en slik søknad uansett ikke gir opphold i Europa, så vil imidlertid incentivene for å komme hit på denne måten bortfalle.

Den eneste måten å få kontroll på dette, slik jeg ser det, er at FNs kvotesystem må bli hovedveien inn i Europa, ikke komme på toppen av en mye større tilfeldig innvandring. Da har vi mulighet til å stille kriterier, vedta hvor mange vi skal ta imot og plukke ut de mest trengende. Dette elementet av forslaget mitt (som altså er hentet fra Civita) har gått de aller fleste hus forbi.

Dernest er det tilsynelatende heller ingen som har skjønt at forslaget om å opprette humanitære visum for eksempelvis menneskerettighetsforkjempere, med den hensikt å la dem prøve saken sin i Norge, faktisk er en betydelig liberalisering.

I dag får du ikke visum hvis du mistenkes for å ville bruke det til å søke asyl. Jeg foreslår tvert imot at du skal kunne få visum nettopp FOR å søke asyl, men det forutsetter en klar avgrensning av hvem som er individuelt forfulgt.

Det vil gjøre veien inn til Europa mye tryggere og lettere for mange dissidenter og menneskerettighetsforkjempere.

Avslutningsvis er alle disse forslagene både innenfor flyktningkonvensjonen og de er innenfor asylretten. Jeg mistenker altså at de fleste som har respondert med floskelsetninger ala «dette bryter med folkeretten» siden i går, aldri har gjort et seriøst forsøk på å sette seg inn i hva den faktisk sier.

Og dermed står vi her med en fordummende debatt, fordi tankesmiene er de eneste som tilsynelatende gidder å sette seg inn i vanskelige politiske problemstillinger og delta i det offentlige ordskiftet med nye forslag. Sukk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook