Anmeldelse Film «Billie»

Jeg begynner alltid å gråte

«Billie» er åpent og fascinerende portrett av en av musikkhistoriens mest talentfulle, dragende og destruktive kvinner.

Publisert

FILM: Det er en sang som alltid gir meg tårer i øynene. Jeg er ikke alene om den reaksjonen, for å si det forsiktig. Sangen er «Strange Fruit», den gruoppvekkende balladen om lynsjing i Sørstatene, og den synges, knurres og klages fram av Billie Holiday.

Jazzens plagede førstedame strevde med stoff, sprit, rasisme, voldelige kjærester og en påtalemyndighet som var svært interessert i hva hun holdt på. Hun var selv mye mer enn et offer: Begavet, sulten, impulsiv og iblant hensynsløs. Og så hadde hun den stemmen, som fikk publikum til å føle at det stod om livet, gang etter gang.

Unike opptak

«Billie» er en fascinerende dokumentar, og basert på et unikt kildemateriale: en mengde intervjuer med Holidays venner, medmusikere, og elskere av begge kjønn.

Intervjuene ble tatt opp på bånd av journalisten Linda Kuehl på syttitallet, før Kuehl, som identifiserte seg sterkt med Holiday, selv døde ung. På tape snakker intervjuobjektene svært åpent om Holiday, så lys og mørke velter fram. Her er historier om overgrep og prostitusjon da Billie var tenåring, om rasismen fra turneene i Sørstatene, der hun måtte sove i bussen mens det hvite bandet lå på hotell.

Forbløffede venner og vitner spør seg om hvorfor hun syntes å oppsøke destruktive og fysisk voldelige forhold. Antydningen fra regissør James Erskine er at Holiday var preget av underliggende traumer fra oppveksten. Men «Billie» er deilig åpen, ikke ute etter å forenkle hovedpersonen eller plassere henne i bås, men vise henne fram med alle paradokser.

Blir spekulativ

Historien om Linda Kuehl, som veves inn i historien om Billie, er mer uforløst. Det er interessant å høre intervjuene hennes med Count Basie, som blir stadig mer flørtende, og lure på hva hun ville med prosjektet sitt. Men antydningene om det kunne være noe kriminelt bak hennes død virker mest spekulative.

Men «Billie» er også fylt med vidunderlig musikk, som aldri lar deg glemme hvorfor Holiday ble den hun ble. Og omtrent midtveis, like opprivende som alltid, de kjente strofene: «Southern trees bear a strange fruit …»

«Billie»

Dokumentar

Regi: James Erskine
Skuespillere: Billie Holiday, Count Basie m. fl.
Premieredato: 13. november 2020
Aldersgrense: 12 år
Orginaltittel: «Billie»

«Rått og åpent om jazzens førstedame»
Se alle anmeldelser

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer