Det å vende tilbake til åstedet, er et uttrykk knyttet til kriminologi og politietterforskning. Men terminologien kan godt brukes i tilfellet Lene Alexandra Øien (41), tidligere artist, nakenmodell, stripper, sanger og realitystjerne - i konsepter som «Robinsonekspedisjonen», «71 grader nord», «Skal vi danse», «Idol» og «Fangene på fortet», og to opptredener i MGP.

Denne uka lanserer Dagbladet tv-konseptet «Realitylegendene», som er et slags «Hver gang vi møtes», der sju realitydeltakere snakker ut og hyller hverandre.

• Alle episodene kan du se her.

- Er du sirkushesten som igjen har fått sans for sagmugg, eller realitystjerna som har gått på et glamour-tilbakefall?

- Dette gjorde jeg for gøy, som en kontrast til den hverdagen jeg nå har, som personlig trener, rådgiver og coach for næringslivsledere. Jeg har trukket meg litt tilbake fra rampelyset, men som coach var det interessant å studere de andre deltakerne. Jeg er veldig opptatt av frihet og respekt for ulikheter. Dette programmet viser mangfold og at det er mulig å gjøre en endring. Derfor føltes det riktig for meg å delta i programmet.

- Du ble sjokkert da Frank Tore Aniksdal i serien spiste glass og knuste tallerken mot hodet. Kanskje du kunne gitt noen råd om generell oppførsel?

- Ja, det kom brått. Det er som regel alltid muligheter for endring, men jeg gikk ikke inn for å skape forandring. Jeg forsøker ikke å endre andre mennesker med mindre de kontakter meg som coach og ønsker en endring. «Realitylegendene» var først og fremst morsomt, og den jeg fikk best kjemi med, var nok Adrian Sellevoll - der slo morsfølelsen inn.

De som deltar i Dagbladets nye tv-underholdning, er Anita Von Krogh, Erlend Elias Bragstad, Vida Lill Gausemel, Lene Alexandra Øien, Adrian Sellevoll og ekteparet Eunike og Frank Tore Aniksdal.

Uten å røpe for mye av serien, kan vi fortelle at Lene Alexandra byr på sine fordeler: det vil si «over en kilo tidligere selvtillit» - i form av silikonimplantat. Hun kastet kjøpepuppene på dynga for 15 år siden, ville vise verden at hun var mer enn bare fortung.

- Da jeg fjernet silikonpuppene i 2008, før jeg ble med i «Skal vi danse», uttalte Christer Falck at dette var som om en fotballspiller skulle kappe av seg begge beina før et VM. Min utenlandske manager sa «Why change a winning team» og jeg var nederst på bettinglistene. Det var akkurat det jeg trengte for å gå all in i «Skal vi danse». Jeg fjernet «levebrøda» mine, 1,2 kilo silikon.

Hun hadde spilt på sitt ytre helt siden tenåra, og nå opplevde hun at grensene var tøyd for langt.

- Jeg følte jeg gikk for mye på tvers av mine verdier, og kom til et «turning point». Jeg var lei av å spille bimborollen, ønsket mer respekt og ville finne styrken fra innsida, og få mer selvrespekt og substans i livet.

Handlingen krevde mot, og er det noe Lene Alexandra kan mobilisere, så er det nettopp det. Hun gikk «all in», som hun sier - der hun i hotellobbyen sitter forretningsmessig, dannet og delikat antrukket med beina i kors, og bruker en rekke engelske uttrykk. Selvsagt gikk hun til topps og vant TV2s danseshow.

Sophie Elise-bruddet: «Skadeskutt»

Lene Alexandra kom skrikende til verden en sein oktoberdag i 1981 i Trøgstad, østfoldkommunen kjent for korn- og fjørfeproduksjon - og et fengsel, og bygda som seinere ytterligere ble satt på kartet for å ha fostret glamourmodellen og popstjerna som sitter foran meg. Hun er imøtekommende og snakker åpent om sitt liv - hun er effektiv, ser på klokka og forteller at hun snart skal møte en klient.

- Jeg er vokst opp med en tre år eldre bror, danset ballett da jeg var fire år, og spilte håndball fra jeg var seks år. Fotball, også - drev med idrett til jeg var seksten år. Var med i skole- og gospelkor, dagdrømte om å bli popstjerne omtrent fra jeg kunne gå. 17 år gammel ble jeg aerobicinstruktør på Askim helsesenter og startet å trene på helsestudio. Jeg var aktiv, og alltid en av gutta.

Det var også gutta, ikke én av dem, men flere, som skulle prege henne for resten av livet. Da hun var tolv år, ble hun utsatt for et overgrep av et knippe eldre gutter, forteller hun.

- Jeg ble gruppevoldtatt.

Det var først i voksen alder, i selvhjelpsboka «Bra nok» fra 2012, at hun fortalte om overgrepet.

- Jeg forsto ikke helt hva som hadde skjedd den gangen da jeg var 12 år. Jeg var så ung og dekket over hendelsen - ville helst bare glemme. Den lille selvfølelsen jeg hadde opparbeidet meg, ble bare revet bort.

- Jeg ble syk, fikk som fjortenåring diagnosen manisk depressiv med spiseforstyrrelser - og ble satt på lykkepiller. Psykologen så meg aldri ordentlig, stilte ikke de rette spørsmålene, og jeg ble feildiagnostisert, mener Lene Alexandra.

Hun forteller at hun aldri var manisk depressiv. Likevel ble «løsningen» antidepressiver.

- Sannheten var nok at jeg dessverre var feilernært, manglet næring og hadde en reaksjon etter den traumatiske opplevelsen som rammet meg. Spiseforstyrrelser slet jeg med helt til 2011. Styrketreningen og det å sette søkelys på å bli sterkest mulig, fikk meg ut av spiseforstyrrelsene.

Lene Alexandra er oppriktig og fortrolig, som om jeg skulle være en venninne i prosaiske samtaler om været, YSL-vesker eller prisene på caffè latte.

- I fjor ble jeg diagnostisert med ADHD. Det forklarer mye, brikker falt på plass - jenter er ikke så utagerende som gutter, og det tar ofte mye lenger tid å fastslå diagnosen. I 2018 ble jeg alvorlig og akutt fysisk og psykisk syk. Jeg fikk også den kroniske tarmsykdommen ulcerøs kolitt da jeg var 14, og fikk for fem år siden først en forverret tarminfeksjon og kraftig forstoppelse.

Deretter havnet hun sønderknust og i oppløsning på psykiatrisk sykehus.

- Jeg ble innlagt på psykiatrisk avdeling i to uker, skulle gjerne vært der lenger, men sånn er det psykiatriske helsevesenet. Det er begrensede ressurser.

Med god hjelp fra mamma, venner og psykolog fikk hun gradvis orden på livet. Livsmottoet «bra nok», ordene om å være «frekk og frampå», som mamma Nina lærte henne i oppveksten, ble kompassnåla.

- Jeg går fremdeles i terapi hos psykologi en gang i uke. Fra høsten er planen å trappe ned til annenhver uke. Styrketreningen har vært min beste terapi. Jeg gikk også mye turer i skogen, mediterte og trente yin yoga da jeg var utladet og trengte å komme på beina.

- Du har levd et berg-og-dal-bane-liv, vært høyt oppe og langt nede. Hva skjedde?

For første gang flakker hun med blikket, øynene blunker raskt i et par sekunder, som om livet passerer i revy. Hun forteller at hun må tilbake til gruppevoldtekten, men vil ikke gå i dybden av den, fordi hun «er redd for å bli retraumatisert», som hun uttrykker det. Som et tolvårig barn ble overlevelsesmekanismen å ikle seg rustning - tøft og tungt for et barn å bære.

- Det er en lang historie, men jeg kan ta hovedtrekkene. Grunnet overgrep 12 år gammel måtte jeg finne en styrke inni meg. Jeg valgte å skape en superutgave av meg selv og legge følelsene til side. Jeg hadde en drøm om å bli popstjerne, og det var den som drev meg framover. Jeg hadde et stort tomrom inni meg jeg trengte å fylle.

Hun tar sats, og forteller at det var derfor hun trengte mye ytre bekreftelse.

- Jeg presset meg, ville bli artist, og ble det. Samtidig sporet jeg litt av grunnet lav selvfølelse og usikkerhet. Som 19 åring fikk jeg silikonpupper, og to år seinere gjorde jeg dem større. Jeg ble modell, og levde hardt med dop og alkohol, slet med depresjoner, sosial angst og selvmordstanker.

Hun takker «Robinsonekspedisjonen» for livet.

- Det at jeg ble headhuntet til Robinsonekspedisjonen, reddet på mange måter livet mitt. Jeg var veldig usikker på hva det skulle bli av meg og så ingen framtid. Men i showbiz ble jeg sett.

De siste 20 åra har i perioder vært en karusell, med poplåter som «My Boobs are OK», «Hot Boy Hot Girl», «Sillycone Valley» og «Sexy, Naughty, Bitchy Me». Før hun ble 20, var hun nakenmodell for blader som Lek, Cats, Cocktail og FHM.

- «My Boobs are OK» ble en stor hit i flere andre land, og låta var også på samleskiver i flere nasjoner. Jeg mottar fortsatt royalties for låtene mine, sier hun fornøyd.

I 2011 tok hun PT-utdannelse, og var en kort periode Sats-trener, før hun startet eget firma og ble fitness-utøver. Hun etablerte sportstøykolleksjon og kostholdsprodukter. Lene Alexandras liv de siste 15 åra har vært svært annerledes de ti foregående, der hun har vist at hun ikke er den blonde bimboen - men en foretaksom kvinne med muskler og stål i bein og armer.

- Jeg jobbet meg i hjel. I 2018 ramlet jeg sammen, og jeg avviklet selskapet mitt LA Lifestyle. Det var en tung avgjørelse å ta, men hadde jeg ikke gjort det, ville jeg ikke vært på beina i dag. Måtte nedskalere forretningen, og bli bedre på å lytte til kroppen. Jeg måtte bli 40 år før jeg for alvor fikk orden på livet. Livsstilsendring og kunnskap om kosthold og ernæring reddet meg.

Lene Alexandra forteller at hun er coach og metaltrener for finanstopper innenfor shipping, eiendom, næringsliv og juss - i all hovedsak er klientene menn.

- Jeg digger å coache ledere, og å være støttespiller og sparringpartner for prestasjonsrettede mennesker. Det kan være ensomt på topp og man løfter andre hele tida. Ledere får sjelden ros, og mitt mål er å bidra til at de lederne jeg coacher, blir en sterkere utgave av seg selv og presterer bedre som ledere.

Hun brenner for dette, og poengterer at det å hjelpe dem med bedre å strukturere hverdagen er meningsfullt. Hun hjelper til med å lage rutiner med trening, grensesetting, ernæring, søvn og bevissthet rundt mental helse.

- Jeg framhever «positiv egoisme». Mange ledere presser seg selv hardt, og jeg hjelper dem til å sette av mer tid til seg selv i kalenderen. Når du lever i tråd med egne verdier og er i balanse, blir du et bedre menneske både hjemme og på jobb.

- Er det noen mann i ditt liv?

- Ja, det er en del. Jeg coacher jo mange mannlige næringslivsledere. Men om du mener kjæreste, såå velger jeg å ikke snakke om mitt privatliv.

- Og barn?

- Ikke det jeg vet, sier hun og ler:

- Jeg savner ikke å ha barn, det er både dyrt og krevende har jeg hørt, sier hun med et smil, og legger til:

- Jeg har mer enn nok med å ta vare på mine kunder.

- For rundt fem år siden fortalte du kjendispressen at du var forlovet, hva skjedde?

- Vet du hva, nei - det varte ikke. Jeg hadde lav impulskontroll, og tenkte ikke så mye tidligere før jeg handlet. Det er noe med ADHD-diagnosen jeg har måttet jobbe med. Jeg har jobbet mye med mental trening og meditasjon for å styrke den fremre delen av hjernen - så jeg kan evaluere og tenke meg om før jeg handler.

Lene Alexandra er en elv i bevegelse, i perioder som en foss, før hun er stille vann. For tida studerer hun «Grunnutdanning i ledelse» ved BI, for som hun sier «å få mer kompetanse og bli en enda bedre coach for ledere».

Om få uker skal hun delta i VM i styrkeløft, og det er benkpress som er hennes gren. Det er krefter i kvinnen på 160 centimeter og 58 kilo - hun løfter 72,5 kilo i utstyrsfritt og 87,5 kilo i benk med utstyr - og ble nettopp norgesmester to dager på rad i både med og uten utstyr. Så du kødder ikke med Lene Alexandra.

- Er det noe du angrer på, din fortid som glamourmodell?

- Nei, jeg ville ikke vært den jeg er i dag uten mine valg, mine opp- og nedturer. Mange angrer på at de ikke viste seg fram nok da de var ung. Akkurat det kommer ikke jeg til å angre på. Min livserfaring er min styrke - som menneske og coach.