Så kom innkallingen til blokk C. Til Ministerium für Staatssicherheit, bedre kjent som etterretningstjenesten Stasi. Jeg hadde jo regnet med det. Jeg var ikke den første og ikke den siste som måtte ta den tunge veien til blokk C.

Vi snakker om sommeren 1989. Muren, die Mauer, også kalt Antifaschistischer Schutzwall (antifascistisk beskyttelsesmur) i DDR-propagandaen stod fortsatt. Den hadde stått der hele livet mitt, og alt gikk fremdeles sin vante gang. Jeg var inne i det tredje året i militæret og hadde seks måneder igjen av militærtjenesten i Löbau, ikke langt fra Dresden. Tre, til de grader ufrivillige, år i militæret for å kunne oppretthold håpet om en studieplass. Lang militærtjeneste og helst medlemskap i PARTIET var kravet fra personalsjefen, frembragt under sluttsamtalen på den siste dagen i min læretid som skogarbeider. Dette var en tung avgjørelse for en 17-åring, men partimedlemskap måtte unngås og dermed var det det ingen vei utenom militærtjenesten.

I blokk C tok Majoren i Staatssicherheit seg god tid til å forklare meg grunnen til at vi nå satt sammen i dette rommet, mens jeg på min side allerede var på leting etter «de rette svarene» på spørsmålene jeg visste var i vente.