- Jeg ble slaktet nord og ned

Nils Ole Oftebro trodde skuespillerkarrieren var over før den hadde begynt.

VEL BEVANDRET: Det er lite i norsk teaterliv som er ukjent for Ingar Helge Gimle (f.v.), Nils Ole Oftebro og Paul-Ottar Haga. I kveld får en av dem Heddaprisen for beste mannlige hovedrolle, 2013.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
VEL BEVANDRET: Det er lite i norsk teaterliv som er ukjent for Ingar Helge Gimle (f.v.), Nils Ole Oftebro og Paul-Ottar Haga. I kveld får en av dem Heddaprisen for beste mannlige hovedrolle, 2013. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

(Dagbladet): - Det er i hvert fall en fyr med tynt hår som vinner prisen i år, sier Nils Ole Oftebro (68) og ler.

I kveld deles Heddaprisen ut, som hedrer innsatsen i siste års teaterprestasjoner på norske scener.

Ingar Helge Gimle (56), Paul-Ottar Haga (47) og Nils Ole Oftebro er nominerte i samme kategori, og kjemper om å få tittelen «beste mannlige hovedrolle».

- Alle tre ønsker å vinne prisen, men jeg kan ikke si at det er ufortjent hvis en av de andre vinner, sier Oftebro og ser bort på skuespillerkollegaene.

- Men man blir jo ofte glad på andres vegne også, sier Gimle, før Oftebro bryter inn:

- Nei, jeg blir jo ikke glad hvis du vinner, men jeg later som. Jeg er veldig flink til å late som - smiler og alt, sier Oftebro.

- Stor ære Selv om de har stått på norske scener i en årrekke, har ingen av ringrevene vunnet Heddaprisen i denne kategorien tidligere. De har rundt hundre års sceneerfaring til sammen, men setter fortsatt pris på hederen det er å bli nominert. 

- Å, ja! Har du sett hvor fin den statuetten er? sier Gimle kjapt og fortsetter:

- Du kan jo tenke deg hvor mange teaterroller det er i Norge i løpet av et år. Det er ganske mange. Jeg syns det er en stor ære å bli nominert sammen med disse gutta.

Tunge roller Mens Oftebro er nominert for sin tolking av Stalin i stykket «Diktator mot dikter», er Haga nominert for rollen som Edgar i August Stindbergs «Dødsdansen», og Gimle for rollen som Willy Loman i stykket «En handelsreisendes død».

- Rollene vi er nominerte med er skikkelig skuespillermat. De er godt skrevet, og det blir mye lettere å bli sett i slike roller. De gir oss noe å kose oss med hele veien, sier Haga.

- Du sier «kose oss med», men Oftebro spiller jo tyrannen Stalin, og Gimle spiller en suicidal kjøpmann. Hvordan koser man seg med sånt?

- Jeg ble faktisk kvitt en del sceneskrekk fordi jeg syns rollen var så vidunderlig at jeg gleda meg til å spille den hver gang, svarer Gimle.

- Hva med å spille Stalin, Oftebro?

- Som skuespiller slipper jeg gudskjelov å stå ansvarlig for tre millioner som døde. Jeg skal jo være mer en slags forsvarsadvokat, og prøve finne ut hvorfor han gjorde som han gjorde, og framstille det. Tor Erling Staff syns sikkert det er spennende å være advokat, selv om han skal forsvare en pedofil, ikke sant, sier Oftebro.

- Slaktet Selv om en Heddapris er noe av det aller gjeveste en norsk skuespiller kan få i hjemlandet, har ikke gutta alltid vært like sikre på egne ferdigheter.

- Man kan få gode roller, men det kan absolutt gå rett i dass for det. For meg var denne produksjonen et lykketreff, sier Haga.

Til tross for suksess, innrømmer de at det også kan gå på trynet. De har følt at stykker de har vært med i fungerer dårlig.

- Vi redder regissører som er på jordet, og regissørene redder oss. Det siste skjer selvfølgelig ikke oss. Det er derfor vi er nominert, sier Oftebro med et lurt smil.

- Har dere blitt mer selvsikre med åra?

- Når man er ung, skjønner man ikke at man kan drite seg ut. Da jeg debuterte på Det Norske Teatret, var jeg 23-24 år, og ble slaktet nord og ned. Det sto at jeg aldri burde få noe mer å gjøre på en norsk scene, sier Oftebro.

Han var sikker på at karrieren hans var over før den egentlig hadde begynt.

- Jeg var forferdelig lei meg. I løpet av 26 oppsatte forestillinger ble 13 avlyst fordi folk ikke kom. Jeg gikk på gata og stirret ned i asfalten fordi jeg skammet meg, sier han.