-  Jeg ble sviktet av mine egne

Da han sto fram som homofil ble Halvor Bakke (35) fra «Homsepatruljen» utestengt avmenigheten sin.

35-åringens foreldre er fortsatt aktive i Frikirken - og støtter sønnen.

-  I år har jeg gledet meg veldig til jul. Men jula får også fram de såre følelsene, sier Halvor Bakke (35), kjent fra «Homsepatruljen».

Jula skal han feire sammen med Ricard, kjæresten som han gifter seg med i januar.

Julas budskap er nestekjærlighet. Denne jula tar Halvor et oppgjør med diskriminering av homofile.

-  Frelsesarmeen har fått mye kritikk for homosaken. Men Frelsesarmeen er ikke den eneste kristne organisasjonen eller kirkesamfunnet som svikter sine egne, sier Halvor som har vokst opp i Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Brunlanes. Begge foreldrene, søsken, onkler og tanter var med i kirkesamfunnet som teller 350 voksne og barn. Faren Osvald Bakke sitter i Eldsterådet, menighetens øverste styre. Gjennom hele barndommen og tenåra var Halvor aktiv, i barnemisjon, Ten Sing, ungdomsforening og som søndagsskolelærer.

-  Å vokse opp i frikirken var trygt og godt. Menigheten var livet mitt. Da han sto fram som homofil i -97 ble han i praksis kastet ut av menigheten.

-  Da jeg leste i Budbæreren (Red.anm: Frikirkens internblad) at homofile ikke får være medlem i kirkesamfunnet, skrev jeg et brev til menigheten min. Jeg var fortvilet, jeg sto der alene og ba om hjelp og jeg stilte spørsmål.

Han ble møtt med total taushet fra pastor og menighet. Etter flere måneder kom svaret: En utmeldingsblankett.

 HALVORS OPPGJØR: Han hadde suksess med «Homsepatruljen» og han skal snart inngå partnerskap. Men Halvor Bakke (35) - her med hunden sin Vera - har også blitt kastet ut i kulda av mennesker som sto han nær. Foto: Lars Eivind Bones
HALVORS OPPGJØR: Han hadde suksess med «Homsepatruljen» og han skal snart inngå partnerskap. Men Halvor Bakke (35) - her med hunden sin Vera - har også blitt kastet ut i kulda av mennesker som sto han nær. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

-  Klart det er sårt. Det er nesten som å bli sveket av sine egne foreldre, sier han.

Skulle helbredes

Ett år etter seinere skrev han et nytt brev til menigheten og etterlyste et svar. Da fikk han besøk av den tidligere pastoren i Brunlanes frikirke som nå var blitt leder for Frikirken i Norge.

-  Han kom hjem til meg i min egen stue og ville helbrede meg fra homofilien. Det var en grusom opplevelse, det føltes som et overgrep, sier han.

-  Hva spurte du om i brevet?

-  Jeg spurte om fordømmelse er en kristen handling. Gud skapte meg som jeg er. Jeg har ikke valgt å bli homofil. Menigheten satte seg over Gud og dømte meg.

I «Homsepatruljen» sprudlet han. I dag møter vi en annen Halvor Bakke på kontoret hans i Nobels gate på Oslo vestkant. Det tok lang tid før han kom ut av skapet.

-  Helt fra jeg barn visste jeg at det var noe som ikke stemte. For jeg kikket på gutter.

Spilte skuespill

I ungdomsåra ble det veldig tøft.

-  Det koster å stå opp hver dag og skulle spille en rolle. Jeg har hatt stunder da jeg ønsket å gjøre det slutt og tenkte på hva som skulle stå i avskjedsbrevet til foreldrene mine.

Først etter mange år i utlandet, med jobb i reiselivsbransjen, var han klar for å leve som åpen homofil.

-  Å komme ut av skapet i et bitte lite samfunn er ikke lett.

-  Hvorfor fortalte du det ikke til foreldrene dine før?

-  Jeg var livredd for at de skulle avvise meg. Jeg visste jo at homofili var et problem for kirken. Når jeg var hjemme på besøk satt jeg på nåler hvis ordet homofili ble nevnt.

-  Hva skjedde?

-  Vi gråt alle sammen. Så dro foreldrene mine rundt og informerte tanter, onkler og besteforeldre. Folk kom med blomster og kake til mine foreldre. Det er sånn man viser omsorg på bygda.

Mange i menigheten reagerte på at Halvor var uønsket.

-  Noen satt der i stua til foreldrene mine og sa: «Slik kan vi ikke behandle våre egne». Men det er åtte år siden. Ingenting har skjedd. Jeg føler meg sviktet.

Men viktigst; foreldrene Lise og Osvald Bakke, har støttet sønnen hele veien. Men de er fortsatt medlemmer i Frikirken og faren har beholdt vervet i Eldsterådet.

-  Først ønsket jeg at foreldrene mine også skulle melde seg ut. Men mamma og pappa lever og ånder for menigheten. Hvis de skulle bli fratatt alt dette, er det tøffere for dem enn å ha en homofil sønn, sier Halvor.

-  Jeg vil karakterisere det som har skjedd som sårt. Det er ikke enkelt for noen, sier faren Osvald Bakke (60).

Delt menighet

Menigheten er delt. Men foreldrene valgte å stå i menigheten og si høyt: «Vi har en homofil sønn som vi støtter.»

-  Det viktigste for oss som foreldre har vært å ivareta omsorgsrollen for sønnen vår, sier Osvald Bakke.

-  På sikt er det viktigere at de er der og kan påvirke internt. Faren min er en veldig klok og raus mann som jeg ser opp til. Han dømmer ingen, sier Halvor.

Jula har vært spesiell for familien. Noen år har de gått alle sammen i statskirka for Halvors skyld.

Men han har også vært tilbake på julegudstjeneste i Frikirken.

-  Jeg har sittet sammen med foreldrene mine. Kjæresten min har også vært med. Noen har hilst, andre ikke. Men jeg går ikke i kirken for å demonstrere, men for å få påfyll i min tro. De skal ikke få ta troen min fra meg.

Med tv-suksessen ble han kjendis. I dag jobber han for seg selv og styler butikker, frisørsalonger og boliger og er fast spaltist i bladet Camille.

Om tre uker skal han og kjæresten inngå partnerskap. Han har aldri hatt det bedre.

-  Jeg aksepterer meg selv 100 prosent. Og jeg kan ikke akseptere at homofile skal utestenges, lide, dø og miste sin tro fordi de stenges ute. Jeg kan tilgi, men jeg kan ikke glemme.

«HOMSEPATRULJEN»: John Ødegaard Jensen (t.h.), Halvor Bakke (foran) , Birger Løkeng (andre f.h.), Adam A. Schjølberg (andre f.v.) og Jan Soløy (t.v.).