ANKLAGET: - Gi de skyldige hva de fortjener. Samtidig skal man aldri glemme at folkebevegelser ofte er preget av overdrivelser med utilsiktede konsekvenser for enkeltpersoner som aldri blir spurt om sin versjon. Og er du først blitt merket, er det umulig å få vasket av dritten, skriver Espen Thoresen. 
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ANKLAGET: - Gi de skyldige hva de fortjener. Samtidig skal man aldri glemme at folkebevegelser ofte er preget av overdrivelser med utilsiktede konsekvenser for enkeltpersoner som aldri blir spurt om sin versjon. Og er du først blitt merket, er det umulig å få vasket av dritten, skriver Espen Thoresen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Debatt: #metoo

Jeg ble uskyldig anklaget – men var heldig

Kan det hende at tidens skulderklappende gatejustis har skapt en gravitasjon som gjør at uskyldige går med i dragsuget?

Meninger

Om noen henger på deg halen og insisterer på at du er en katt, vil det alltid finnes noen som mistenker deg for å ha mjauet. For det er rart med det, ingen røyk uten ild og alle vet hvor raskt en bråtebrann sprer seg. Hva jeg sikter til? Forestill deg at et forvirret menneske du knapt kjenner sprer rykter som er hentet fra den illeluktende guffa nederst i søpla.

Spaltist

Espen Thoresen

er komiker, programleder og journalist. Han ble kjent via P3, men har senere blitt en prisbelønnet dokumentarist for sine P2-dokumentarer.

Siste publiserte innlegg

Falske rykter som gjør at du vurderer å ta kvelden om de blir trodd. Å sette seg inn i hvordan det oppleves er en erfaring jeg ikke unner andre enn tølperen som stod bak. Det som holdt meg oppe, var nære venner og andre som tok kontakt for å fortelle at de hadde blitt utsatt for det samme av samme person som av ukjente årsaker benyttet denne type drittpakke som sitt modus operandi.

Så hva skal en gjøre når du vet det ulmer og at flammene slår ut når som helst? Stikker du hodet i sanden og håper det slukner av seg selv, eller løper du for å hente vann? Jeg valgte det siste, mest sannsynlig fordi jeg ikke turte annet. I en blanding av angst og panikk fortalte jeg det til alle. Jeg tok kontakt med arbeidsgivere, jeg ringte til redaktører og stilte til intervju hos Dorthe Skappel, alt for å komme drittsekken i forkjøpet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da avisene begynte å skrive om at jeg var involvert i en konflikt, ble ryktemakeren anonymisert - men beklageligvis var dette en rettighet jeg ikke hadde krav på, fordi hallo, jeg var kjendis. I tre år gjorde jeg stand up i hutrende redsel for at noen ville brøle sinnssyke anklager fra salen. Om det ikke skjedde, hindret det meg ikke fra å våkne med samme ballekrympende spørsmål om det er i dag at livet vil bli ødelagt på «primetime» nyheter.

Men hvorfor nevne dette nå, spør du kanskje? Jeg gjør det fordi jeg var heldig. Da dette skjedde satt det levende mennesker som visste å skille snørr fra barter. De kaltes redaktører, og misforstå meg rett; det er mye fint med #metoo. Gi de skyldige hva de fortjener. Samtidig skal man aldri glemme at folkebevegelser ofte er preget av overdrivelser med utilsiktede konsekvenser for enkeltpersoner som aldri blir spurt om sin versjon. Og er du først blitt merket, er det umulig å få vasket av dritten.

Mangel på moderatorer fører gjerne med seg et maktvolum som gjør plass til flertallsdiktatur. For tiden er konsensus at våre politiske partier har vært fordekte swingersklubber bemannet av huiende fylliker og snøftende overgripere. For ikke å glemme media og teater, de er siklende grisemenn hele gjengen. Eller kan det hende at tidens skulderklappende gatejustis har skapt en gravitasjon som gjør at uskyldige går med i dragsuget?

Hvis alle krenkede hadde gått i tog, ville det blitt mange, men det store spørsmål er om noen ville turt. Vårt tog ville ikke vært befolket av stolte mennesker med fittehatter som hytter never mot kamera og vifter med slagferdige plakater. I stedet ville vi vært en forhutlet flokk med bøyde rygger og skjulte fjes som snek seg langs veggene. For selv om skam for mange blir assosiert med en tv-serie, er ordets egentlige betydning fremdeles alive and kicking.

Fakta vinner før ryktet, men aldri etter. Omtrent på samme måte som hvis høna var eggets metode for å skape et nytt egg, ville ingen bry seg om hva som kom først.

Så hva med en pust i bakken, folkens, før ferten av blod fører til at fornuften forsvinner i tåka?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook