Jeg blir gal av Pudding-TV!

Men slaget er tapt. Guttungen elsker YouTube-kanalen høyere enn Barne-TV.

PUDDING-TV: Bukken, trollet og med ett var barne-tv ikke lenger det samme. Foto: Faksimile
PUDDING-TV: Bukken, trollet og med ett var barne-tv ikke lenger det samme. Foto: FaksimileVis mer
Kommentar

Jeg har vel meg selv å takke. Det var omtrent et år siden. Treåringen var to. En kveld ville han høre «Bukkene bruse»-sangen.

Jeg, som trodde «Bukkene bruse» var et eventyr, ikke en sang, slo på YouTube. Der var «Bukkene bruse»-sangen, vettu, laget av noe som heter Pudding TV, spilt flere millioner ganger.

Animert, til og med.

Jeg trykket på play.

Det skulle jeg aldri ha gjort.

Ett år senere er videoen vi klikket oss inn på «Barnesanger på norsk - Bukkene Bruse og mye mer», spilt mer enn 5.6 millioner ganger på YouTube. Jeg er sikker på at vi står for et par tusen av disse visningene. Så mens tassen har sett fem små apekatter hoppe i en seng, har jeg forsøkt å gjøre litt research på fenomenet Pudding-TV. Det er åpenbart like populært blant barnehagebarn som «Farmen kjendis» er blant voksne.

Pudding-TV har spilt inn og animert hele den norske barnesangkatalogen, fra «Tornerose» til «Hode skulder kne og tå». De har en egen nettside og YouTube-kanal. På Spotify er Bukkene bruse-sangen streamet 1,3 millioner ganger. På YouTube har kanalen 66 000 følgere, og det er også opprettet søsterkanaler som Pudding-TV Eventyr, Pudding-TV Island, Pudding TV Suomi, Pudding TV Sverige og Pudding TV polska.

Noen videoer er vist mange millioner ganger, andre bare et par hundre. Men alle er skåret over samme lest: Enkel komp, Staysman-/Petter Katastrofe-aktig vokal, enkle, grovkornede og tilsynelatende South Park-inspirerte animasjoner med karakterer som går igjen i hver video. Askeladden, trollet, prinsessen, kua. Per Spellmann som hadde ein einaste ku.

Etter at vi slo på Pudding-TV første gangen har treåringen stort sett nektet å se på annet.

Fantorangen? Nei, Pudding-TV.

Postmann Pat? Nei, Pudding-TV.

Poppeloppane? Nei. Pudding-TV.

Brannmann Sam? Javel, da.

Puh!

Sønnen min elsker det. Meg er det derimot i ferd med å drive til vanvidd. Hva er det som gjør at han kan se på det i evigheter? Arv? Miljø? Noe helt annet? Her må jeg rett og slett ty til forskning. Jeg ringer Jon-Roar Bjørkvold. Han er professor emeritus i musikkvitenskap og har skrevet både bok og doktoravhandling om barnesanger. Han har ikke hørt om Pudding-TV, men ser litt større på det. Veldig stort, faktisk.

– Barnesangene er selve kjernen av identitetsbygging, sier han. – Sang er det første du møter og det siste du glemmer.

Han forteller at barnesangene lagres et spesielt sted i hjernen og ligger der hele livet. Demente kan ha glemt navnet på egne barn, men husker barnesanger de lærte som unger.

Og det er mer.

– Dette er små enkle sanger, men en del av et svært prosjekt. Det bygger nasjonalidentitet, sier han.

Barnesanger går i arv fra foreldre til barn. Noen barnesanger har sin opprinnelse for mange hundre år siden. «Blåmann» ble skrevet av Aasmund Olavsson Vinje i 1860.

Det minner meg om at jeg for noen år siden skrev en kommentar om «Bro bro brille». En sang som potensielt er urgammel. Noen hevder den må være over 2000 år gammel, fra mytisk tid. Da den av kongens soldater som kom seg sist ut på slagmarken ble ofret til gudene.

Fare, fare krigsmann!

Hos Pudding-TV har den 95 000 visninger.

Da det i 2017 ble gjennomført en studie over hvilke sanger som ble sunget i norske barnehager, viste det seg at de fleste ble skrevet før 1960. Og at mange av dem hadde ukjent opphav, som «Lille Petter Edderkopp», «Gubban Noa», «Mikkel rev» og «God morgen alle sammen». Professor Bjørkvold mener barnesangene er en viktig del av nasjonsbyggingen. At de er med på å binde oss sammen, at de er en del av vår felles nasjonale hukommelse.

– Selv om vi har 50 tv-kanaler vil barnesangene stabilisere Norge, sier Bjørkvold.

Åh, okei da!

Guttungen skal få se Pudding-TV.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.