- Jeg burde kanskje ringe Jo Nesbø

Ingvar Ambjørnsens visste at han ville få mange spørsmål om Nesbø.

(Dagbladet, Lillehammer:) - Jeg har vært forberedt på at noen ville trekke fram Jo Nesbø når boka kom ut. Jeg har hatt den opp og ned fra skuffen i flere år, og jeg sa ifra allerede for ett og et halvt år siden, at jeg kom til å bruke mye tid på Nesbø når boka kom ut, sier Ambjørnsen.

På rom 316 på Breiseth hotell ble forfatteren bokbadet i går for en eksklusiv og svært interessert forsamling. Ambjørnsen satt avslappet i sofaen sammen med bademester Tom Stalsberg. 

Lansering og degging «Ut av ilden», bind nummer to i en bebudet roman-krets på seks-sju-åtte bøker, ble lansert på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Forlagsfolk, presse og leserne, les; kulturelle kvinner over 40 år, sirklet rundt Ambjørnsen og degget med ham - akkurat slik de gjør rundt hans hovedkarakter, Alexander Irgens. 

Irgens er en talentfull og god, men akk så blakk forfatter som går tilbake til journalistjobben og streit arbeid, for å ha til smør på brødet.

- Bare lest to Nesbø Men så 20 år seinere: Han vinner en krimkonkurranse. Det endrer alt. Alexander Irgens blir Norges krimkonge - akkurat som Jo Nesbø. 

- Dette er ikke noe felttog mot Nesbø i det hele tatt. Denne bokas hovedkarakter dukket opp allerede i forrige bok, «Natten drømmer om dagen» der Sune finner et par bøker av Irgens i ei hytte han har brutt seg inn i, sier Ambjørnsen og legger til.

- Men jeg burde kanskje ringe ham, sier Ambjørnsen.

- Så Nesbø er ikke modell for Irgens?

- Absolutt ikke. Nei, den typen bok ville jeg aldri har skrevet. Nei, ærlig talt, jeg ville aldri gått ut mot en kollega slik.

- Er du sikker på at karakteren ikke er inspirert av Nesbø, maser Dagbladet etter Bokbadet.

- Jeg har bare lest de to første bøkene hans. Jeg er litt glad for det nå. Så det er nesten nytteløst å knytte meg til ham. Jeg synes hele Nesbø-eventyret er veldig gøy. Det var det samme med Jostein Gaarder, jeg har ikke møtt en eneste forfatter som var misunnelig på Gaarder. Jeg har ikke noe imot at noen blir søkkrike på å skrive krim, det er mer dette ensidige fokuset på visse deler av litteraturen og bokhandlerkjedenes utvalg, sier han.

Sviker sitt talent Den nye romanen handler først og fremst om er en forfatter som svikter sitt talent. 

- Jeg forakter ham fordi han svikter talentet sitt. På den annen side, som forfatter er det nesten bare jeg som kan jeg skjønne hvordan han har det.  

Utviklingen er kjent: Glattere kommersialisme i bokbransjen og stadig større stabler i bokhandlene med krimbøker og kjendisbiografier. 

 - Da det var på det verste med Elling, var det massivt. Jeg kjenner mekanismene og spillet mellom presse og bransjen. Og så blir du som forfatter gjerne litt primadonna. Nei, Alexander Irgens kunne ikke bli en bamsebjørn. Det er omstendigheten gjør han selvopptatt, at hele apparatet «pleaser» ham.

NEI, NEI: Jo Nesbø er ikke modell. .Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
NEI, NEI: Jo Nesbø er ikke modell. .Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Romanen handler om valg. Og om unnfallenhet.  

- Det handler om disse valgene som man må ta. Nå hører jeg unge folk som sier at de vil skrive bøker, de skal bare gjøre ferdig utdannelsen og ditt og datt først. «Glem det», tenker jeg da. Det er ikke slik det funker.

Ambjørnsen får spørsmål om han selv har følt at han har måtte «prostituere seg» noen gang?

- Nei, jeg har alltid skrevet de bøkene jeg har hatt lyst til å skrive.  

- Blir kjent Han planlegger aldri romanpersonene sine noe særlig.

- Jeg blir kjent med dem etter hvert. Hadde jeg planlagt Elling, ville hele prosjektet gått til helvete, særlig hvis jeg hadde gitt ham en diagnose og så holde meg innenfor den.

Hasj og KOLS Ambjørnsen har lenge vært en pressefavoritt. Han mener media har tre faste presseknagger å henge ham på.

- Den første knaggen går langt tilbake: Hasjknaggen. Etter «Revejakta» ble det jo opplagt at dette visste jeg noe om. Journalister ringte meg, fordi de visste at jeg kunne snakke - jeg var ikke lærer og småbarnsfar på Lillehammer. Så er det «jeg sliter»-knaggen som dukket opp etter at jeg skrev «Det gyldne vakuum», den skrev jeg faktisk under et angstanfall, og fortsatte med Elling. Og den tredje knaggen er KOLS-knaggen, at jeg får lov til å være talsmann for en av de mest upopulære sykdommene vi har, og det vil jeg nok være til jeg dør.

BOKBAD-GJEST: Ingvar Ambjørnsen er gjest på Bokbadet rom 316 hos Dagbladets journalist Tom Stalsberg. 
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BOKBAD-GJEST: Ingvar Ambjørnsen er gjest på Bokbadet rom 316 hos Dagbladets journalist Tom Stalsberg. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer