«Jeg burde sikkert skamme meg over å bli så oppslukt»

Klisjénazister og forbudt kjærlighet gjør «Lavendelhagen» til topp underholdning.

KLISJÉFYLT: De franske motstandsfolkene er like heroiske som de ariske gestapistene er grusomme i Lucinda Rileys nye bok. Men jaggu, så god underholdning det er. Her: Heinrich Himmler i 1938. Foto: AP / NTB Scanpix.
KLISJÉFYLT: De franske motstandsfolkene er like heroiske som de ariske gestapistene er grusomme i Lucinda Rileys nye bok. Men jaggu, så god underholdning det er. Her: Heinrich Himmler i 1938. Foto: AP / NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Irske Lucinda Riley er en av forfatterne som gir anmeldere — i hvert fall meg — hodebry. Både «Orkideens hemmelighet» (2011), «Jenta på Klippen» (2012) og nå «Lavendelhagen» er bøker jeg blir fullstendig oppslukt av. Ja, som til og med sitter i meg etter lesningen.

Men god litteratur er det ikke, i betydningen velskrevet og nyansert. Snarere er det irriterende platt og mekanisk, med et persongalleri så klisjéaktig at jeg sikkert burde skamme meg over å leve meg så inn i dem.      

Lucinda Rileys styrke ligger i å snekre sammen en story — rettere sagt to. Som i sine andre bøker — og utallige andre bestselgere - parallelliserer hun mysterier fra fortid og nåtid,. Boka åpner i 1998 med et dødsleie, der den nokså anonyme og forsiktige veterinæren Emilie de la Martinières ser sin mor ånde ut. Moren var engang en av Paris` vakreste og mest feterte kvinner, men overså alltid sin sjenerte og ufikse datter. Emilie er nå den eneste gjenlevende av det som engang var Frankrikes rikeste og mektigste adelsfamilie. Hun arver et enormt forfallent slott med en gigantisk boksamling, og svært mye gjeld etter et ødeland av en mor. Den kjekke og omsorgsfulle briten Sebastian dukker opp, og de blir ganske raskt gift.    

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer