- Jeg dro ofte på munkeuniversitetet
Forfatter Harald Rosenløw Eeg fant freden på biblioteket i Saigon.
— Hvordan var biblioteket der du vokste opp?
—Jeg vokste opp i et gammeldags, lite, knirkende bibliotek. Det var et litt herskapelig hus på en liten haug i Tønsberg, men svingdører inn til barneavdelingen. Det knirket i alle gulv og knitret i lysstoffrørene. Veldig tradisjonelt. Men nå har de bygget et helt nytt et, oppå de gamle ruinene. Det er helt fantastisk, med en svær glassfasade. Jeg tror utrolig mange drar dit på ekskursjon. Det er bygget opp som et svært glassrom, åpent helt ned til kjelleren, med egne etasjer for alt — kafé og Internett. Men det som er så kult, er at det fortsatt har noe av det ærverdige i seg. Det er ganske nær et drømmebibliotek.
—Hva er ditt beste minne fra biblioteket?
—Da jeg studerte buddhisme i Vietnam, dro jeg ofte på munkeuniversitetet i Saigon for å lese på morgenen. Jeg kunne sitte på biblioteket, med åpne dører mens munkene kostet plassen utafor. Det var en oase i en ellers kaotisk og støyende storby. Det var en fin start på dagen.
—Hvor mye bruker du biblioteket?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
