Bompenger

Jeg elsker alle de 83 bommene

Endelig har rettferdigheten seiret.

HURRA: 83 bommer gjerder inn hele Oslo, og jeg elsker hver eneste av dem. Det er blitt billigere og mer rettferdig, skriver Anders Grønneberg i denne kommentaren. Her ser vi bommen ved Carl Berners plass i Oslo. Foto: Christian Roth Christensen
HURRA: 83 bommer gjerder inn hele Oslo, og jeg elsker hver eneste av dem. Det er blitt billigere og mer rettferdig, skriver Anders Grønneberg i denne kommentaren. Her ser vi bommen ved Carl Berners plass i Oslo. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer
Kommentar

Det blåser en hatvind over landet. Det har det gjort lenge, mot bomstasjoner og bompengetakster. Men de siste månedene er den friske brisen økt i styrke med storm i kastene.

Da den rammet det politiske Norge, fikk den partiene til å vaie voldsomt - og spesielt Frp ble truffet med orkan styrke. Det er partiet som har som har skreket høyest mot all form for bompengeinnkreving, men har sittet i posisjon og gjort det stikk motsatte.

USOSIAL POLITIKK: SV-leder Audun Lysbakken advarer mot den politiske kometen Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) og sier at folk vil få en mer usosial politikk med FNB-innflytelse. Video og reporter: Mats Rønning Vis mer

Like sikkert som Internett, kjønnsdriften og egoismen, er også former for bompenger og veiprising kommet for å bli. Det koster å kjøre på gråsvart asfalt. Knytter vi veinettet i Norge sammen, går den rundt ekvator flere ganger.

Jeg bor i Oslo, har gjort det en stund, helt siden et lite knippe bomstasjoner gjerdet inn byen et stykke utenfor sentrum. Jeg har hele tida bodd et par steinkast utenfor, på Bekkelaget.

Skulle jeg til byen med bil, måtte jeg betale. Skulle jeg besøke Mommo på andre siden av byen, måtte jeg betale to ganger. Skulle jeg i tillegg ut i marka, lufte bikkja eller gå på ski ved Skullerudstua - ut av byen, altså, så måtte jeg også betale.

Jeg husker ikke hva vi måtte ut med i begynnelsen, vi overrakte noen kroner til en betjent som satt i en «trang pølsebu», eller vi kastet noen mynter i en kurv: fem, åtte, ti kroner og fikk grønt lys. Mot slutten var det rundt 50 kroner for en passering.

Fra 1. juni ble Oslo rammet inn av 83 bomstasjoner, noen gamle ble revet eller ombygd til å virke i begge retninger. 52 av bomstasjonene er helt nye. «Å shit», jeg syntes det var nok som det var, om jeg ikke skulle ble utsatt for en haug nye «landeveisrøvere».

Av hensyn til miljøet og egen lommebok har jeg lenge både syklet og kjørt scooter. Innenfor Ring 3 er det ofte det raskeste, i hvert fall scooteren. For en 50-lapp i uka har jeg full tank. Det vil si under det halvparten av én tur til jobben koster med bil, bom og bensin.

Nylig kjørte jeg et flyttelass for guttungen, Bekkelaget, Adamstuen, Sagene - fram og tilbake. Den første bommen ble passert kl. 17.33 og den siste kl. 19.44, altså to timer og elleve minutter mellom første og siste «røver».

Dette blir dyrt, tenkte jeg. Jeg betaler med glede min skatt, også til en viss grad bompenger. Det massive hylekoret mot den form for veiskatt, deltar jeg ikke i. Alt koster: skolegang og sykehus, velferd og veier.

Dagen etter logget jeg meg inn på «Mine sider» på Fjellinjen, og fant ut at jeg hadde passert ni bommer de drøye to timene, men bare blitt fakturert for to; kr 16.80 og 13,60 - totalt 30,40 kroner.

Hurra, endelig. Dette er mindre enn hva jeg ville betalt med det gamle systemet. Den nye innkrevingsordningen er langt mer rettferdig. Nå er det ikke bare vi som bor i ytterkanten av sentrum som får regninga, den fordeles langt mer likt mellom alle beboerne i byen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.