STERKT PAR: Yann Andréa Steiner og Marguerite Duras. Han var homofil og 30 år yngre enn henne, men de holdt sammen til siste stund.
STERKT PAR: Yann Andréa Steiner og Marguerite Duras. Han var homofil og 30 år yngre enn henne, men de holdt sammen til siste stund.Vis mer

«Jeg elsker deg. Farvel,» sa Marguerite Duras. Så døde hun.

Stadig nye bøker av den franske dikterdronningen på norsk.

Kommentar

Marguerite Duras (1914–1996) øver en egen tiltrekningskraft på mange nordiske lesere. Romanen «Elskeren» (1984) åpnet forfatterskapet hennes for et større publikum, og både i Norge, Sverige og Danmark er både større romaner, dagbøker og mindre skrifter de siste åra utgitt med en suksess som ikke alltid vederfares en såpass smal forfatter. Hun burde selvsagt hatt Nobelprisen, men det skjedde ikke, og i 1996 døde hun etter å ha levd hardt i mange år. Hun ble 82 år gammel.

VAKKER BOK: Marguerite Duras' siste bok er utgitt i samme format som "Å lese". Vis mer

Det er akkurat 20 år siden, og helt på tampen av året utgir Transfer forlag den vesle boka «Det er alt», oversatt av Silje Aanes Fagerlund. Anne Helene Guddal har skrevet et inspirert etterord. Fagerlund sto også bak utgivelsen «Å skrive», som kom i 2014, i samme beskjedne, men vakre format som «Det er alt». «Å skrive», trykt i livskraftig, grønt omslag, er kommet i fire opplag og er solgt i mirakuløse 6000 eksemplarer i Norge. Hva blir det neste? Kanskje «Å lese» (1993), som kom i en dansk utgave for sju år siden?

«Det er alt» var det siste Duras skrev. Teksten er redigert av Duras’ 30 år yngre venn og livsledsager Yann Andréa Steiner. Hun var meget syk i de to siste åra hun levde. Laure Adler skriver i sin biografi «Marguerite Duras - A Life» (1998):

«Marguerite ville ikke dø. Yann måtte ringe til legevakta ved mer enn én anledning, men hver gang kom hun tilbake til livet. Hun hang seg fast. Yann sa at hun snakket hele tida, og hvis du lyttet nøye, var det øyeblikk der hun var klartenkt. Noen av de tingene hun sa, følte han var så viktige at han bestemte seg for å spille dem inn rett foran henne. Hun var med på notene. Og slik ble den siste boka hennes, «Det er alt», født.»

Boka sirkler rundt døden med en livsappetitt som blir stadig mer desperat. Den lar seg ikke stanse: «Dette er slutten. Det er slutt. Det er døden. Det er det grusomme. Det plager meg å dø.//Jeg merker et ingenting komme: døden. Og det skremmer meg.» Skriving kan ikke holde døden på avstand. De siste notatene er nedtegnet 28. og 29. februar: «Det er over. Alt er over. Det er det grusomme.» Og til slutt: «Jeg elsker deg. Farvel.» 3. mars døde hun.

Kanskje er det blandingen av oppriktighet, drøm, mysterium og poesi som gjør Duras til en favoritt. En rekke mindre skrifter fins på det norske markedet. Heinesen forlag utga nylig både boka «Sommeren 80» og romanen «Yann Andréa Steiner» i Annie Riis’ oversettelse (opprinnelig utgitt av Gyldendal i 1992). Oktober kom med «Stedene», og kommer i januar med «Sommerregn». Ellers fins «To erotiske fortellinger» (Solum) og skuespillet «Savannah Bay» (Samlaget). Den som leter, vil også finne romanene «Elskeren», «Demning mot Stillehavet» og «Moderato Cantabile».

Å oppfordre til å lese Duras, er ikke det verste man kan gjøre mot slutten av året. Så det gjør jeg, og ønsker dere alle et riktig godt, nytt år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook