Jeg, en seriekritikermorder?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TEGNESERIER: Morten Harper imøtegår i et innlegg i Dagbladet min kritikk av norsk tegneseriekritikk, på hovedsakelig to punkter. Mot mitt ønske om en seriekritikk som i større grad fokuserer på ideologianalyse, anfører han at seriekritikken som annen kritikk må være mediespesifikk, og derfor legge stor vekt på bruken av mediets særegne virkemidler og særlig samspillet tekst-bilde. Mot min påstand om at seriekritikken i visse tilfeller i realiteten er en kritikk av markedskreftene anfører han at en ideologianalyse uten å se på serieskaperens produksjonsbetingelser er meningsløs. Jeg har ingen problemer med å si meg enig i Harpers andre synspunkt, men da må analysen bli noe mer enn en moralistisk kapitalismekritikk. Serier produseres for et bredt eller smalt publikum som serieskaperen og/eller forlaget forestiller seg eksisterer, «adressater» på sosiologi mellomfag-lingo. En analyse av hvordan en serie konstruerer adressater kan si mye om seriens ideologi. En series popularitet i brede eller smale lag av serielesere kan si noe om i hvilken grad adressatene samsvarer med det reelle publikumet, med «mottakerne» (samme blindern-målføre). En analyse av dette forholdet kan brukes til å sette tegneseriene i en større sosial og kulturell kontekst, ja endog danne utgangspunkt for sivilisasjonskritikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer