Jeg, en tegneseriefascist

KRITIKK: Rocky-oversetter Dag F. Gravem har i Dagbladet 15/1 et interessant innlegg om tegneseriekritikkens formål, men bommer stygt når han skal beskrive grunnlaget for god kritikk. Kall meg gjerne en tegneseriefascist, men ingen film, litterær bok eller galleribesøk har gitt meg kunstopplevelser i nærheten av de beste tegneseriene. Denne fascinasjonen og engasjementet for tegneseriene er basisen for meg som kritiker, og jeg liker å tro at det også kan gjøre artiklene interessante.God seriekritikk må være mediespesifikk, altså vurdere hvordan verket bruker tegneserienes unike uttrykksmuligheter i billedforløpet og samspillet mellom tekst og bilde. Tegneserier er både i kunstnerisk og teoretisk forstand et nokså nytt medium. Den formalistiske purismen er derfor viktig for å skape forståelse hos leserne, etablere mediet i kulturbildet og bidra til selvbevissthet blant serieskaperne. Oppmerksomheten og bevisstheten om tegneserier har økt de siste årene, men fortsatt opplever vi snodige bommerter som når Dagbladet nylig nominerte World of Warcraft og Larsons Gale Verden til fjorårets beste tegneseriebøker - uten at noen av dem var utgitt som bok.

GRAVEM MENER seriekritikken er for opptatt av å «propagere for serier som uttrykksform». Men en forståelse av tegneserienes egenart er selve premisset for en reell kritikk. Selvsagt må seriekritikken også vurdere innhold. Gravem etterlyser mer om ideologi og mindre om markedskreftene rundt. Jeg synes det blir et håpløst skille. Det lar seg ikke gjøre seriøst å gå inn i en tegneseries ideologi uten å se på betingelsene for produksjonen av serien. Kritikken må være fundert på formale kriterier for å være noe annet og mer enn fri synsing, men må også erkjenne tegneseriens bastardkvaliteter: et litterært og visuelt blandingsmedium i stadig utvikling gjennom undergrunnsprosjekter som Dongerygjengen (med varierende hell, men alltid interessant!) eller i mainstreamens mer flytende skille mellom tegneserier og billedbøker. Det er denne balansegangen som er seriekritikkens egentlige utfordring.