Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jeg, en terrorist

Å ta livet av sivile i dataspill er ingen hverdagskost.

||| KRIG ER EN GRUSOM ting, og heldigvis noe de aller færreste av oss her i Norge har fått oppleve på nært hold.

Men takket være detaljrike skildringer i blant annet filmer og spill, har vi likevel forståelse av hvordan det må være å kjempe på død og liv i felten.

Som regel i slike skildringer har vi fiendebildet klart, og aksepterer også krigens regler om at dreping er et nødvendig onde. Derfor oppleves det heller ikke som noe særlig kjipt å meie ned for eksempel nazisoldater i mengden av krigsspill som har vært sluppet gjennom åra.

DA KRIGSSPILLET «Call of Duty: Modern Warfare 2» ble sluppet tidligere denne uka, endret imidlertid spillereglene seg.

Tidlig i spillet kommer et brett som starter med at du kommer ut av en flyplassheis, sammen med en gruppe bevæpnede menn. Utenfor heisen ser du masse folk i kø ved sikkerhetssjekken.

Før du vet ordet av det, begynner gruppa di å meie ned uskyldige sivile, iskaldt og kalkulert. Det spillet ber deg om å gjøre, er altså å aktivt ta del i massedrap på sivile.

DETTE ER IKKE NOE VI har opplevd på samme måte i et spill før - eller i noe annet underholdningsmedium, for den saks skyld. Spillere har riktignok kunnet drive fritt vilt på uskyldige i «Grand Theft Auto»-spillene.

Men disse handlingene er ikke bare ytterst frivillige, de er også urealistiske og gjerne knyttet opp mot en humoristisk setting, grotesk nok.

I terrorscenen i «Modern Warfare 2» ser du derimot vanlige folk som deg og meg, som hysterisk forsøker å redde seg selv og hverandre unna kuleregnet. Noe de ikke klarer.

JEG HAR TIDLIGERE opplevd skyldfølelse i spill. Som i «Bioshock», der du har valget mellom å redde livene til småjenter eller å ta livet av dem for å tappe dem for energien de bærer på. Jeg fikk meg aldri til å drepe en eneste av disse jentene, det ble for vanskelig der de vettskremt ba for sine liv mellom hendene mine.

På samme måte klarte jeg ikke å få meg til å skyte de uskyldige flypassasjerene i «Modern Warfare 2». Eller, jeg fyrte av en salve, før jeg skjønte hva jeg holdt på med - og da knøt det seg i magen min. Jeg følte et ubehag svært få andre spill har klart å vekke i meg, her var jeg ikke bare en tilskuer, men en aktiv deltaker.

Selv om jeg egentlig var en good guy som infiltrerte terrorcella, følte jeg meg raskt som en bad guy som ikke kunne stoppe faenskapen.

DA DEN AUSTRALSKE medieorganisasjonen Australian Council on Children and the Media fikk høre om episoden, mente de at spillet ikke burde selges.

- Konsekvensene av terrorisme er så avskyelige, og likevel har vi her et underholdningsprodukt som faktisk går god for noe de fleste verdensledere aktivt motarbeider, sa organisasjonens Jane Roberts.

Men Roberts har neppe spilt spillet. De færreste som spiller gjennom terrorscenen, vil føle annet enn avsky - noe også spillets utgiver Activision har påpekt i sitt forsvar av scenen:

- SPILLETS HISTORIE involverer en russisk skurk som vil starte en global krig. For å stoppe ham må spilleren infiltrere hans innerste sirkel. Scenen er laget for å framkalle terrorens grusomheter, sa selskapet i en uttalelse.

Siden vi selv er aktive i handlingen, og ikke bare er tilskuere, som i bøker og film, tvinges vi i langt høyere grad til å ta stilling til hva som skjer. Hvorfor gjør vi det vi gjør nå? Hvordan ville vi selv handlet i en tilsvarende situasjon? Selv ville jeg nok ha gjort et forsøk på hindre massakren der og da, men så langt strakk dessverre ikke spillet seg.

SOM EN NATURLIG utvikling er fortellerteknikkene i dataspill i stadig modning. Å få spilleren til å utføre handlinger han selv sterkt tar avstand fra, kommer nok derfor til være et virkemiddel vi kommer til å se mer til i tida framover - selv om spillerne ideelt sett foretrekker hovedpersoner de kan kjenne seg igjen i.

For hvem vil vel være terrorist? Eller enda verre, om «Call of Duty»-serien returnerer til sitt opphav i den andre verdenskrig: en nazisoldat i dødsleirene?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media