INVOLVERES: Vi kan ikke snakke om barn og digitale medier uten å involvere dem selv. Nå etablerer jeg en ekspertgruppe med ungdom i alderen 12-17 år som kan gi meg råd om barn og digitale medier, skriver barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Shutterstock
INVOLVERES: Vi kan ikke snakke om barn og digitale medier uten å involvere dem selv. Nå etablerer jeg en ekspertgruppe med ungdom i alderen 12-17 år som kan gi meg råd om barn og digitale medier, skriver barneombud Inga Bejer Engh. Foto: ShutterstockVis mer

Barneombudet om nettrygghet:

Jeg er bekymret

Mange barn kommer til å oppleve at det skjer noe som ikke er bra på nett. Omfanget av alvorlige saker øker, og svaret fra oss voksne er ofte å forby eller å kontrollere. Vi må se på andre løsninger.

Meninger

Norske barn tilbringer mye tid online - enten vi liker det eller ikke. Mobiltelefoner, PC og nettbrett er en viktig del av barnas hverdag og det er et samfunnsansvar å hjelpe barna til å få et trygt liv på nett. Derfor inviterer jeg til en felles innsats for at barn skal få en tryggere digital hverdag.

Inga Bejer Engh.
Inga Bejer Engh. Vis mer

I dag markeres den internasjonale Safer Internet Day. Markeringen forteller oss at digitale medier er en viktig del av barns liv, på godt og vondt. Barn får tidlig en inngang til en spennende digital verden med underholdning, spill og sosiale arenaer. Det kan være både lærerikt og morsomt. Men det er også risiko for at de opplever noe negativt på nett, som mobbing, overgrep eller at de ser skadelig innhold som barn skal beskyttes mot.

Dette stiller nye krav til oss alle, også meg som barneombud. «Tryggere digital hverdag for barn og unge» er derfor ett av fire satsingsområder for Barneombudet de neste tre åra.

Å forby, eller kontrollere, bruk av mobil eller apper er ofte en kortsiktig løsning. Det dukker gjerne opp noe nytt, og barn vil alltid utfordre grensene til oss voksne. Vår jobb blir å gi barn god digital dømmekraft. De må blant annet lære å opptre ansvarlig selv, få hjelp til å vurdere risiko og trening i hvordan de håndterer risikosituasjoner. Jeg vil peke på tre utfordringer som jeg mener vi må gjøre noe med.

1. Styrke barns digitale kompetanse og prioritere forskning. Barn er ikke født med god digital kompetanse, ferdig utviklet til å håndtere digitale medier. De trenger voksne her som på andre områder.

Voksne som følger dem opp, lærer dem hva som er greit og ikke, og strategier for å vurdere risiko. Kunnskap er viktig for forebygging og ikke minst for at barn skal vite hva de skal gjøre når negative ting skjer. Det er nødvendig å sørge for mer og bedre informasjon om trygg bruk til barn, foreldre og til profesjonelle voksne som lærere, helsesykepleiere og politiet.

Enkeltstående kampanjer og kortvarig innsats fra myndighetene er etter mitt syn ikke løsningen. Vi trenger langsiktig og forskningsbasert arbeid på området. Om ikke lenge kommer undersøkelsen «EU Kids Online 2018» med nyttig kunnskap om barn og bruk av digitale medier i Norge.

Etter å ha fått presentert noen av de foreløpige funnene er jeg alvorlig bekymret. Undersøkelsen viser blant annet at omtrent én av fire har opplevd noe ubehagelig på nettet siste år. Dette kan for eksempel være mobbing eller å få nakenbilder.

Jeg har forventninger til at regjeringen prioriterer mer forskning på dette området framover. Det trenger vi for å kunne sette inn riktige tiltak.

2. Bedre hjelp til barn når det skjer noe galt. Mange barn får ikke god nok hjelp når det skjer uønskede ting på digitale medier. Ungdommer vi har snakket med om seksuelle krenkelser, fortalte oss at det var vanskelig å få hjelp når negative ting har skjedd, og at de var usikre på hvor de skulle søke hjelp. Tall fra «EU Kids Online 2018» viser at færre barn snakker med foreldre eller lærere når de opplever noe uønsket digitalt i dag enn i 2010. Det er bekymringsfullt.

Så hvor skal et barn gå om det opplever å bli mobbet eller får spredt nakenbilder av seg? Vi har registrert ikke mindre enn rundt 30 ulike hjelpetelefoner og chatter som skal hjelpe barn om de opplever noe vanskelig. Det er ikke lett å orientere seg i dette landskapet for et barn, og det er derfor viktig at vi har et lett tilgjengelig tilbud med god kompetanse som kan gi rask og god hjelp. Jeg vil derfor ta initiativ til å se på hvilket digitalt hjelpetilbud som bør være tilgjengelig for barn og unge.

3. En felles strategi om barn og digitale medier. Arbeidet for en trygg digital hverdag for barn må intensiveres og samordnes bedre. Det er mange statlige aktører og organisasjoner som jobber med dette, men stort sett jobber de på et avgrenset område og flere utfører overlappende oppgaver.

Jeg er bekymret for at det i praksis skjer altfor lite, og at vi ikke gir barna våre de verktøyene de trenger for å håndtere sin digitale hverdag. Det er på tide med en helhetlig strategi for barn og digitale medier som omfatter alle berørte sektorer, og det er ikke tilstrekkelig at de ulike aktørene arbeider hver for seg.

Tydelig ledelse av det tverrsektorielle arbeidet er helt nødvendig. Alles ansvar blir lett ingens ansvar. At vi nå har fått en digitaliseringsminister, gir signaler om at regjeringen tar dette på alvor. I tillegg skaper det forventninger at regjeringen i Granavolden-erklæringen sier de vil satse på forebygging av mobbing på digitale flater.

Jeg etablerer nå en ekspertgruppe med ungdom i alderen 12-17 år som kan gi meg råd om barn og digitale medier. Vi kan ikke snakke om barn og digitale medier uten å involvere dem. Dette blir nyttig kunnskap videre i arbeidet.

I dag har jeg også sendt ut invitasjoner til møter med statlige aktører og organisasjoner for å invitere til et samarbeid og drøfte hvordan vi sammen kan gjøre barn tryggere på nett. Jeg håper de aksepterer invitasjonen og blir med på dette viktige arbeidet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.