SINNE: Det skaper sinne og mistillit til politikerne når Erna Solberg er villig til å frata halve Norges befolknings grunnleggende rettigheter for å tekkes et ørlite parti, skriver innsenderen. Her er Solberg sammen med KrF-nestleder Kjell Inge Ropstad. Foto: NTB Scanpix
SINNE: Det skaper sinne og mistillit til politikerne når Erna Solberg er villig til å frata halve Norges befolknings grunnleggende rettigheter for å tekkes et ørlite parti, skriver innsenderen. Her er Solberg sammen med KrF-nestleder Kjell Inge Ropstad. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Abortloven

Jeg er en av de sinte feministene som blir skikkelig provosert over utsagn som «det må da kunne gå an å diskutere abortspørsmålet»

Å fjerne retten til fosterreduksjon er illiberal politikk.

Meninger

Det oppleves som et stort svik at kvinner ikke kan være trygge på at staten ivaretar deres grunnleggende rettigheter. Det skaper sinne og mistillit til politikerne når Erna Solberg er villig til å frata halve Norges befolknings grunnleggende rettigheter for å tekkes et ørlite parti. Er våre rettigheter virkelig verdt så lite?

Forrige uke la helseminister Bent Høie fram begrunnelsen for hvorfor regjeringen har fjernet retten til selvbestemt fosterreduksjon.

Han presiserer at kvinnens ønske om å få slippe å bære fram flerlinger ikke er tilstrekkelig for å få fosterreduksjon innvilget i nemnd. Det er illevarslende retorikk fra et parti som går til valg for å øke folks valgfrihet i samfunnet.

Et kjennetegn ved liberale stater er at borgerne har et knippe grunnleggende rettigheter. Disse rettighetene kan også kalles før-politiske, fordi de består uavhengig av hvem som sitter ved makten. Du har stemmerett og rett til utdanning uansett hvilken regjering som styrer til enhver tid.

Det er relativt ukontroversielt i Norge å hevde at retten til å bestemme over din egen kropp tilhører denne gruppen rettigheter.

Jeg er en av de sinte feministene som blir skikkelig provosert over utsagn som «det må da kunne gå an å diskutere abortspørsmålet». Rent intellektuelt er jeg helt enig i at man skal kunne diskutere det meste så fillene fyker, de beste resultatene kommer ofte når man har foretatt en grundig gjennomgang av alskens argumenter.

Jeg anerkjenner verdien av å ha en offentlig debatt om viktige samfunnsspørsmål. Men det finnes grenser for hva bør endres – deriblant de førpolitiske rettighetene. Og uansett hva enkelte KrF-politikere måtte mene, er abortrettigheter faktisk en slik rettighet.

Noen flagg har vi reist, noen konklusjoner består. Hva blir det neste – skal vi diskutere retten til likekjønnet ekteskap?

Mange av dem som støtter regjeringens politikk mener at motreaksjonene er overdrevet. Det er jo bare en paragraf. En prosedyreendring. En liten vri på ordlyden. Alt blir som før, bare. litt annerledes. Slike utsagn vitner om mangel på forståelse for kvinners liv og opplevelser.

Man trenger heller ikke en doktorgrad i politisk historie for å skjønne at rettigheter ikke forsvinner over natta, de eroderes litt etter litt. En paragraf her, en ordlyd der. Nemnder, obligatorisk betenkningstid, reservasjonsrett, restriksjoner, forbud. Vi har sett det skje i land som Polen, som nå har noen av Europas strengeste abortlover. Den kampen begynte også i det stille, men veien mot et illiberalt samfunn blir stadig kortere.

Kvinner og menn over hele landet har reist seg i protest mot inndragning av retten til selvbestemt fosterreduksjon. Det er ikke fordi vi er hysteriske og hårsåre, men fordi vi gjenkjenner et angrep på våre rettigheter når vi ser det. Vi trodde vi var ferdige med denne kampen. Å måtte kjempe igjen er ikke et liberalt rettighetssamfunn verdig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.