- Jeg er en e-postjunkie

LONDON (Dagbladet): Richard Melville Hall er 36 år gammel. Han er bedre kjent som Moby, der han sitter i det hvite rommet og jobber på en PC. - Jeg har vært uten tilgang til e-post i et par dager og fikk litt abstinens. Jeg er nemlig en e-postjunkie.

Det passer bra som en åpning på et møte med Moby. Han som ikke ser ut som en artist, men som en hyggelig liten nerd som i 1999 kom ut med albumet «Play». Det solgte i ti millioner eksemplarer på verdensbasis. Nå har mannen med det slappe håndtrykket fra New York begått albumet «18», en mjuk og melodiøs affære der han har med seg artister som Sinead O'Connor, Angie Stone, MC Lite og hipphoppkisen Mike Geronimo.

- Av alle album jeg har laget, var dette det enkleste for meg, platene jeg har laget tidligere, var veldig smertefulle fordi mikseprosessen var så langvarig og tung for meg som gjør alt selv. Nå har jeg digital miksing, og det gjør arbeidet enklere, jeg kan ta opp igjen låtene og gjøre forandringer uten at det tar for lang tid.

- Forventningspress etter «Play», som solgte i ti millioner eksemplarer?

- Det høres kanskje merkelig ut, men nei, jeg følte ikke noe forventningspress, og det kommer av at salget av «Play» var unormalt stort. Hver eneste dag etter at den plata ble gitt ut, var som en stor overraskelse for meg.

Nervestemme

- På en av låtene på den nye plata har du «samplet» en stemme som treffer rett i nervesenteret, hvem er det?

- Mange av samplingene kommer fra gamle gospelskiver, men dessverre. Jeg vet ikke navnet på plata eller på artisten. Jeg går ofte i bruktbutikker på jakt etter plater. Mange bra i New York, også funnet noen her i London. Ofte kjøper jeg plater bare på grunn av coverne, sier Moby, som gjesper og unnskylder seg. Han har snakket med pressen verden over i snart to måneder, og skal holde på med det fram til juni. Det krever sin Moby å få ei plate solgt.

Som journalist

- Det må være utrolig kjedelig å treffe pressefolk som stiller de samme dumme spørsmålene hele tida?

- Ja, men det er en del av jobben, og jeg prøver å gjøre det best mulig. For meg er det viktig at folk er villige til å møte meg, så jeg kan få snakket til flest mulig om det jeg gjør. Når du har laget ei plate, vil du at flest mulig skal ha sjansen til å få hørt den, jeg har gitt ut plater tidligere der ingen var interessert i å snakke med meg, og det var trist.

- Ok, hvis du skulle intervjue deg selv, hva ville du spørre om?

- Hvis jeg intervjuet meg selv, det var nytt. Vel, da ville jeg stille flere tilfeldige spørsmål om hva som var min favorittpark eller favoritthund, sier Moby og legger til:

- Jeg ville også spørre meg selv om det stedet i verden som jeg helst ville bosette meg på.

- Og det er?

- Vanskelig spørsmål. Det er så mange flotte steder i verden... ved Stillehavet, på Fiji, på New Zealand eller Hawaii. Jeg har også et sted i Nord-Arizona, det er som å leve på en annen planet. I Skottland er det også fint, samtidig er det mange fine øyer i Middelhavet som jeg kunne tenke meg å bosette meg på for å svømme og spise. Men samtidig er det mest sentralt for meg å bo i New York, der jeg er født. Det er ikke lange avstander til vestkysten eller til Europa, og New York har alt du trenger, blant annet de beste vegetarrestaurantene. Leste en e-post fra en kompis før du kom, og været var så bra der.

Pengemas

- Etter «Play» tjente du hauger med penger, har dette forandret deg?

- Jeg skal være så objektiv jeg kan om det, og da er svaret nei, fordi jeg bruker ikke mye. Jeg bor i den samme leiligheten, bruker de samme klærne, spiser den samme maten og har de samme vennene. Den eneste forskjellen er at jeg har råd til å bo på bedre hoteller og fly på første klasse, og jeg kan ta med meg vennene mine på trendy steder i New York og spandere.

- Mange som spør deg om å få spenn?

- Nei, egentlig ikke, men jeg hadde en venn som viste seg å være en heroinjunkie, det visste jeg ikke. Han spurte meg flere ganger om penger til nye biler, og jeg lurte på hvorfor, fordi han hadde jo en bra jobb.

- Ga du ham penger?

- Nei, svarer Moby, som forteller at han liker å gå på konserter.

- Det har kanskje noe med alderen min å gjøre, men jeg har funnet ut at jeg liker virkelig store konserter. Jeg var nylig på en med AC/DC, og jeg går ofte på reunion-konserter. Liker ikke små steder med et band der kanskje fire musikere står og spiller trøtt musikk og ser ned på skoene sine, det blir jeg fort lei. AC/DC var storslagent. Ikke nødvendigvis musikken, men sceneshowet.

Farlig Bush

- Hva med sceneshowet til din president, George W. Bush?

- Det gode med Bush er at han ikke er særlig smart, og han vet at han ikke er noen stor tenker, men en dypt konservativ fyr fra Texas. Dette kunne ha vært skremmende, men samtidig er han såpass smart at han har noen gode rådgivere rundt seg, med det resultat at han får andre menneskers råd før han snakker. Og det skal vi være glade for.

Sier Moby og rusler tilbake til e-postmannen før neste intervju.

MOBY STAR: Liten artist med stor musikk, Moby fra New York som Dagbladet traff i London. Nå ute med oppfølgeren til «Play», som han har kalt «18».- Ingen dypere mening i den tittelen, albumet består av 18 sanger. I tillegg er min alder 36 år, og delt på to er jo det atten, sier Moby.