Anne Holt

- Jeg er en einstøing som er engstelig for alt

Forfatter Anne Holt priser seg lykkelig for at hun ikke er hovedpersonen i sin nyeste roman.

NYE MULIGHETER: Valget av den tidligere toppidrettsutøveren Selma Falck som hovedperson ga Anne Holt et litterært spillerom hun ikke har hatt tidligere. Foto: John T. Pedersen
NYE MULIGHETER: Valget av den tidligere toppidrettsutøveren Selma Falck som hovedperson ga Anne Holt et litterært spillerom hun ikke har hatt tidligere. Foto: John T. PedersenVis mer

- Å bruke meg selv som hovedperson ville vært umulig. Jeg er en introvert einstøing som er engstelig for alt og alle. Jeg hadde knapt kunnet fylle et haikudikt, skriver forfatter Anne Holt i en e-post til Dagbladet.

20. september kommer Anne Holts siste roman, «Furet/værbitt». Boka er den andre i serien om stjerneadvokat og tidligere håndballstjerne Selma Falck.

- Det er en historie om når mannen i midten får nok. Om når hetsen, hatet, løgnene, konspirasjonsteoriene og den stadig mer polariserte offentlighet får det til å briste for den konsensusorienterte samfunnsstøtten, sier hun.

Det er også en historie om det som skjer når mannen i midten bestemmer seg for å ta igjen.

- Med alle midler, også de helt skandaløse.

Hardt arbeid

Gjennom 26 år har Holt gitt ut 24 bøker. Det er ikke gjort før frokost.

- De skriver definitivt ikke seg selv. I løpet av skriveåret, som normalt strekker seg fra midten av august og fram til Sankthans året etter, har jeg alt fra late dager hvor jeg bare tenker, til døgn der jeg på det verste kan komme opp i 12 timers intenst manusarbeid.

Å skrive er ikke ulikt annet arbeid, mener Holt. Det krever blant annet disiplin og hard innsats.

- Å være forfatter er en jobb. Jeg trives stort sett godt med den, men dagene bak Mac-en er av og til like grå som den nå og da er for de fleste arbeidstakere, vil jeg tro.

Selma Falck-bøkene er Holts fjerde krimserie

- Jeg opplever alle mine hovedpersoner som forskjellige seg imellom. Ingen av dem likner på meg, slår hun fast.

Tvilsom helt

Spilleavhengige Falck er Holts første skikkelige antihelt, mener hun.

- Moralen hennes er selektiv og spesiell, for å si det forsiktig. Hun tillater seg ting som ingen av mine andre hovedpersoner ville gjort, og det åpner for å bruke henne svært effektivt.

Valget av en tidligere toppidrettsutøver, som fortsatt er atletisk i en alder av 52 år, gir et litterært spillerom Holt ikke har hatt tidligere.

- Ingen av mine andre karakterer ville for eksempel ha overlevd den behandlingen jeg gir henne i «Furet/værbitt». Selv ville jeg dødd på side en!

I romanens rollegalleri finner vi også en fiktiv justisminister og hans fortvilte tenåringsdatter.

- Er det noen paralleller til Wara-saken?

- Denne boka var utarbeidet og delvis skrevet lenge før Wara-saken kom opp. Det som skjedde, og som stadig hender med mine romaner, er at virkeligheten tok igjen fiksjonen, sier hun.

Det er den ekstreme påkjenningen den moderne offentligheten kan utgjøre for kjente mennesker og deres familier hun tar for seg, forteller hun.

- Jeg har ønsket å si noe om det liberale demokratiets dilemma, nemlig at det må tolerere dem som forsøker å ødelegge det.

Hun understreker likevel at hun sjelden tar utgangspunkt i konkrete saker når hun skriver.

- Det jeg liker best, og som jeg har gjort i denne boka, er å fabulere rundt tendenser, utviklingstrekk og samfunnet mer generelt. Hva det blir til neste gang, har jeg ennå ikke bestemt. Men jeg er inne på et eller annet.

- Penger for å ljuge

Holts romaner har ofte klangbunn i virkeligheten. I «En grav for to» var det flere som bet seg merke i likheten mellom handlingen og Therese Johaugs dopingskandale.

- Jeg orker ikke å skrive om noe som ikke interesserer meg. Samtiden interesserer meg veldig, selv om jeg i stadig større grad observerer den fra en slags utside. Eller gjennom et periskop, kan man si, jeg beveger meg stadig mindre i den, men bruker desto mer tid på å kikke på den gjennom medier og kunst.

- Du har vært politiker, justisminister, politifullmektig, advokat og programleder i Dagsrevyen. Savner du noen av de tidligere karrierene dine?

- Nei, på ingen måte og så absolutt ikke. Jeg er svært privilegert som i mer enn et kvart århundre har kunnet leve godt av å sitte alene på min arbeidsplass og få penger for å ljuge.

De siste åra har Holt vært sparsom med intervjuene. Både av hensyn til seg selv - og til publikum.

- Det er klare grenser for hvor interessante forfattere er, sånn rent generelt, og jeg hører til blant de aller minst spennende. Når man har holdt på så lenge som meg, tror jeg folk går kraftig lei av de samme lanseringsintervjuene hvert bidige år. Nå har jeg rundet 60, og har vel én gang for alle kommet til at folk i størst mulig grad skal slippe meg.

Forlagsfestene holder hun seg helst helt unna.

- Det er snakk om en ekstrem sjenanse.

Kjernefamilien

Da Dagbladet intervjuet Holt i 2007 i forbindelse med lanseringen av boka «1222», fortalte hun at hun lider av et lavt selvbilde.

- Jeg tar det for gitt at alle syns jeg er en idiot, og derfor ønsker jeg ikke å treffe dem, sa hun den gangen.

I dag ville hun ikke brukt akkurat de ordene. Kanskje ikke den gangen heller, sier hun.

- Men jeg syns fortsatt at jeg er temmelig uinteressant. Jeg hadde æren av å være med i Harald Eia og Nils Brennas radioprogram «Sånn er du», der jeg ble personlighetstestet. Min score på den fortalte at jeg er blant de én prosent mest introverte i befolkningen.

I sommer har familien som vanlig installert seg i villaen Fredheim i Larvik.

- Kjernefamilien oppfylte en gammel drøm om å se Hawaii, og tilbrakte to uker på Maui. Aldeles fantastisk. En natur som tar pusten fra deg, både over og under vann. Fantastisk mat, betakende kultur og vennlige mennesker. En veldig annerledes del av USA.

Men det er hjemme hun trives best, med kona Tina Kjær og datteren. Får hun truffet en venn noen ganger i året og ellers får masse alenetid, er hun i sitt ess.

- Man blir ikke akkurat interessant av et slikt liv.