DEBATT

Debatt: Globalisme

Jeg er en stolt globalist!

Om kloden gjør det bra, så gjør hver og en av oss det bra. Det hjelper lite å «vinne» som nasjon, når verden går i stykker.

FARLIG TALE: Fremtiden tilhører ikke globalister. Fremtiden tilhører patrioter, sa Donald Trump fra FNs talestol. Grøss. Men den kom (heldigvis?) i skyggen av en modig 16-årings oppgjør med manglende grep for å redde kloden, skriver kronikkforfatteren. Foto: Don Emmert / AFP / NTB Scanpix
FARLIG TALE: Fremtiden tilhører ikke globalister. Fremtiden tilhører patrioter, sa Donald Trump fra FNs talestol. Grøss. Men den kom (heldigvis?) i skyggen av en modig 16-årings oppgjør med manglende grep for å redde kloden, skriver kronikkforfatteren. Foto: Don Emmert / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Verden blir stadig tettere vevd sammen. Vi må derfor samarbeide mye bedre på tvers av både grenser og gamle tankesett. Uten dette forsvinner stabiliteten, også her hjemme i Norge. Det vil være en alvorlig trussel for oss alle.

Globalisme. Nasjonalisme. Ismene dominerer de politiske strømningene i verden i dag. Begrepene slynges etter deg som skjellsord i det ene øyeblikket, og løftes fram som hedersbetegnelser i det neste.

Som så mye annet, er ei heller dette svart-hvitt, men isme-kampen gir grunn til alvorlig bekymring. De fleste mener at det å være patriot er bra, selv om ukritisk patriotisme kan føre til usunn nasjonalisme. Nasjonalisme er balanse på stram line, både historisk og i møte med dagens globale utfordringer.

Føderalisme er derimot ofte på kollisjonskurs med de to ovenstående, men føderalistiske trekk har for eksempel tjent Europa godt i mange tiår.

Så har vi globalismen. Trumps nylige tale til FN er et kraftig angrep på det han mener er et uvesen. «Framtida tilhører ikke globalister. Framtida tilhører patrioter.»

Grøss. Dette var den farligste talen i FN denne gangen. Men den kom (heldigvis?) i skyggen av en modig 16-årings oppgjør med manglende grep for å redde kloden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer