- Jeg er fascinert av det ekle

Linn Ullmann har selv opplevd at et menneske som sto henne nær, ba om aktiv dødshjelp. Nå har hun skrevet bok om den vanskelige slutten på livet.

- Kan man be noen om å hjelpe seg å dø? spør Linn Ullmann. Dette spørsmålet har kvernet i forfatterens hode i flere år, og danner nå utgangspunkt for hennes nye roman «Nåde». Her møter vi den aldrende mannen Johan som blir alvorlig syk. Han ber sin legekone om aktiv dødshjelp om han skulle komme i en situasjon der han blir hjelpeløs. Gjennom de siste månedene av livet følger vi ham gjennom raseri, angst, frykt og livsglede.

- Jeg har opplevd at en som sto meg nær, sa at dersom han ble syk, ville han selv bestemme når han skulle dø. Jeg ble veldig satt ut av den opplevelsen. Dette skjedde for flere år siden, men jeg tror at det ble en katalysator for å skrive denne boka.

Katastrofist

Ullmann mener det er et problem at vi lever i et samfunn der det blir sett på som farlig å miste kontroll og verdighet. Man skal dø estetisk og verdig.

- Det å bli sjuk forbindes med noe som er skammelig. Derfor er det naturlige for enkelte å tenke at nå skal jeg i alle fall kontrollere min egen død. I teorien kan jeg godt forstå dette ønsket. Men når du ber noen om å hjelpe deg å dø, mister du i realiteten kontrollen.

- Hvordan har du levd deg inn i dette temaet?

- Jeg bruker et ord i boka som jeg har tatt fra en engelsk tittel - «The Catastrophist». Det synes jeg er et godt ord. Å være katastrofist betyr at man lever med en bevissthet om døden. Det har jeg selv gjort siden jeg var liten. Da var jeg veldig redd for å dø, og det er jeg for så vidt ennå. Jeg tenker mye på hvordan det vil bli å møte livets siste del. Sånn sett bruker jeg meg selv, det skal ikke bare være teoretisk.

Ullmann har også hatt mange og lange samtaler med sin svigerinne, Marianne Dahl, som er sykepleier. Hun har delt sine erfaringer med forfatteren.

- Problemet med å gi noen et slikt dødsløfte, er at det blir umulig å komme unna. For Mai og Johan blir det også noe de ikke kan snakke om. Når de har inngått denne pakten, blir det som å kaste seg utfor et stup. Det er ingen vei tilbake. Løftet blir på en måte for stort for dem.

Personlig

«Nåde» er på mange måter en politisk roman, og den går rett inn i debatten rundt aktiv dødshjelp. I helga publiserte Dagbladet en undersøkelse som viser at sju av ti nordmenn er positive til dødshjelp.

- Personlig er jeg imot dødshjelp, og det er fint om boka kan få flere til å tenke over disse spørsmålene. Men jeg har ikke skrevet ei debattbok; dette er først og fremst en kjærlighetshistorie om to mennesker som gir hverandre et vanskelig løfte.

Ullmann karakteriserer romanen som hudløs og den mest personlige hun har skrevet hittil. Et av temaene i romanen er menneskers behov for kontroll.

- Jeg er selv en kontrollfrik. Jeg har en ekstrem idé om at jeg kan kontrollere alt i tilværelsen. Men jeg er fascinert av det ekle. Det er så mye fokus på det perfekte og vakre rundt meg. Ingenting er mer tabubelagt en det ekle. Det virker som om romanen kan være det eneste stedet der det lukter menneske.

«Nåde» er dedisert til Ullmanns mormor - Janna Ullmann - som døde i 1996, 86 år gammel. Hun var bokhandler og lærte Linn å bli glad i bøker og språk.

- Jeg har alltid hatt lyst til å dedisere noe til henne, men jeg syns ikke de andre romanene har vært bra nok.

NÆRT: - Nå som romanen er ute, har jeg mest lyst til å gå og gjemme meg i skogen. Boka er hudløs, og da blir jeg det også, sier Linn Ullmann om sin nye bok.