"ØYOMAN": Forfatter Tove Nilsen kaller seg øyoman. Hun erklærer sin kjærlighet til Skåtøy utenfor Kragerø og Kreta i sin nye bok. Foto: Håkon Eikesdal
"ØYOMAN": Forfatter Tove Nilsen kaller seg øyoman. Hun erklærer sin kjærlighet til Skåtøy utenfor Kragerø og Kreta i sin nye bok. Foto: Håkon EikesdalVis mer

- Jeg er forelsket i øyene mine

I sin nye bok øser Tove Nilsen av sin kjærlighet til Skåtøy og Kreta. Siden barndommen har forfatteren spionert på øyboerne. I boka er lokale skikkelser fullt gjenkjennelige.

• Les utdrag fra Tove Nilsens nye roman «Øyer i hjertet» her.

(Dagbladet): Badedrakter, nistekurv og et ubehagelig gnissende korkbelte. Holmer, måker, hytter med utedoer og ikke minst fergemannen, postmesteren og kjøpmannen.

- Erindringer fra barndommens ferieparadis Skåtøy utenfor Kragerø og erindringer fra alle mine reiser til Kreta. En begeistringsbok hvor menneskene - øyboerne - får tre fram. Slik er min nye bok, sier forfatter Tove Nilsen. På telefon. Fra Kreta. Så klart.

Husker postmesteren Det er ikke første gang Nilsen har stått fram som det hun kaller "øyoman" og erklært sin kjærlighet til nettopp Kreta. I romanen "Kretadøgn" fra 2003 skrev hun om et pars ni feriedøgn på øya.

- Denne gang er det ingen roman. Det er Tove som drodler lettere essayistisk. Det er mine minner fra øyene som blir små fortellinger, sier Nilsen.

Hun sier Øyer er for henne vanvittig pirrende, fordi de er små avgrensa steder med sine hemmeligheter. I boka forteller hun om den stille postmesteren på Skåtøy.

- Han var så hemmelighetsfull. Det er sikkert mange som gjenkjenner såvel ham som flere lokale skikkelser i boka, men jeg var på Skåtøy på bokbad og snakket om prosjektet tidligere i år og ble møtt med rørende respons. Det er tross alt en kjærlighetsbok.

Elsker reisefortellinger Undervegs i boka går Nilsen i dialog med reisebøkene hun kaller for sine "hellige startkabler".

- Ikke reiseguider, altså, men bøker med fortellinger fra reiser og steder som er slik at du føler du er der sjøl.

Referansene er Tomas Espedal, Göran Tunström og Karen Blixen.

- Jeg håper jeg også skriver i denne generøse fortellertradisjonen, kall det sansebøker.

- Jeg vil få fram sikadene, snurrige kjøpmenn på stolene sine, ja, også ordene til fortvilte grekere som ser svart på økonomien. Boka er fersk, vet du.

Hun forteller at hun ofte diskuterer med seg selv om reising og begeistring. Som om dette med å bade.

- Det er så underkjent i litteraturen, behovet så mange har for å sitte ved havet. Hvorfor lengter vi så sårt etter dette?

- Ja, hvorfor det?

- Det får du lese i boka, humrer Nilsen. På Kreta. Ved havet.