Jeg er en første generasjons innvandrer med somalisk bakgrunn. Jeg er en svart kvinne som er født og oppvokst i Norge. Jeg har hatt friheten til å leve fritt blant mennesker som verken ser ut eller oppfører seg som meg. Jeg har gått på norsk skole hele livet mitt uten å måtte betale noe særlig for det. Jeg har fått næringsrik mat mesteparten av livet mitt (utenom et par år på videregående når jeg for det meste valgte å spise lunsj på McDonald?s). Jeg har hatt tak over hodet mitt hele livet mitt uten å måtte være bekymret for hvor jeg skal sove eller hvor jeg skal bo.

Jeg har hatt gode venner gjennom hele livet mitt, og med unntak av et par år på barneskolen er jeg aldri blitt utsatt for grov mobbing eller trakassering. Jeg hadde en helt gjennomsnittlig barndom med så masse is jeg bare kunne få tak i på 17. mai, så mange bøker jeg kunne lese på skolen og så mange filmer jeg kunne se på fritida med moren min. Jeg var så heldig å fikk lære tre språk i barndommen min - engelsk, norsk og somalisk. Jeg har klart å balansere både min tilhørighet til det norske samfunnet og min somaliske bakgrunn, og jeg er evig takknemlig for de vennene jeg har fått som har formet mitt syn på verden. Jeg er også min mor evig takknemlig for at hun lærte meg fra ung alder at utseendet mitt aldri vil bli viktigere enn hjernen min.