FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer

HELGEKOMMENTAREN fra Ida Jackson

Jeg er ganske enkelt ei kjerring. Eureka!

En jente-jentes bekjennelse - for nå er det på tide å reise kjerringa.

Meninger

En av de morsomste tekstene i nyere norsk sakprosa er Marta Breens liste over kjente kvinner som har beskrevet seg selv som «guttejenter». Skal vi tro på norske kjendisers selvfremstilling via portrettintervjuer, var alle fra Kari Traa til Herborg Kråkevik guttejenter da vokste opp.

Eller, som Breen beskriver det: Kulere, modigere, og «bedre» enn de kjedelige jente-jentene. Selv var jeg en skikkelig kjedelig jente-jente da jeg vokste opp. Jeg laget liksom-mat på liksomkjøkkenet mitt og la liksombabyen min i liksomsenga. Så tok jeg på meg prinsessekjolen min og danset med prinsen til ungen våkna og skulle ha mat. (Her er det på sin plass med en hilsen til den stakkars lillesøsteren min som alltid måtte være prins.)

På skolen ble jeg forvist fra fotballbanen i friminuttene etter å ha stirret drømmende ut i luften en halv fotballkamp før jeg fanget ballen med hendene. Det blir ikke mindre guttejente enn det. Det var derfor det var så forvirrende å bli ung dame. Det føltes som om alle jevnaldrende personer av hunkjønn var blitt med i et hemmelig samfunn der de fikk innføring i huden, håret og de høyhælte skoenes mysterier. Jeg så meg rundt i jentegarderoben og tenkte at hvis «kvinne» hadde vært en eksamen, hadde jeg strøket. Du gjør hva med neglebåndene dine, sa du?

Jeg gjorde noen halvhjertede forsøk på å bli med i klubben i løpet av tjueåra. Jeg kjøpte et par høyhælte sko, men brukte de ikke. En dag blir jeg nok en voksen dame, tenkte jeg, og da kommer jeg til å kunne danse i disse skoene uten å få vondt. En dag. I mellomtida følte jeg meg som en lattermild tilskuer til venninnene mines blodslit. Jeg følte ikke at det berømmelige skjønnhetstyranniet angikk meg i det hele tatt. Motebladene som påvirker så mange unge jenters selvbilde føltes mer som reiseskildringer fra en fremmed planet.

Det var imidlertid de glansede magasinene som fikk bitene til å falle på plass for meg. En venninne som besøkte meg på sykehuset etter at jeg hadde fått baby, hadde med et Allers til meg. «Oooh, TAKK!», utbrøt jeg. «Dette LIKER jeg faktisk å lese! Kakeoppskrifter og strikkeoppskrifter, tips til feriesteder garantert fri for fulle tenåringer …»

Og, plutselig slo det meg. Jeg er ingen stilig dame, men det betyr ikke at jeg er en ukjent blomst i den kvinnelige floraen. Jeg er ganske enkelt en kjerring. Eureka! Så deilig å bli mor og over 30 og kunne omfavne det fullt og helt. Det kjerringer og jentejenter har til felles, er at det er den minst kule måten å være kvinne på.

Hele Norge er bekymret for hvordan jåledamene påvirker den oppvoksende slekt, og med rette. Kjerringdelen av norsk kultur blir for det meste omtalt i humoristiske ordelag, som når Espen Søbye er i stuss på hvorfor det er så mange penger i strikkebøker. Eller når tidligere nevnte Marta Breen hadde som undertittel på boken sin, Født feminist: Hele Norge baker ikke.

Breen setter den økte interessen for baking og håndarbeid i sammenheng med en feministisk backlash i selvsamme bok. Ihuga feminist som jeg er gir den typen argumentasjon meg likevel lyst til å være kjerringa mot strømmen. Jeg vil heller slå et slag for kjerringer av alle kjønn. Det er på tide å ta brøddeigen, de komfortable skoene og restegarnet tilbake. Første skritt på veien er å gi opp ideen om at bare fordi noe oppfattes som «kvinneaktivitet» betyr at alle kvinner gjøre det.

«Har du strikket den genseren selv?», spurte en dame jeg kjenner. «Jepp», sa jeg. «Føkk ju!», sa hun, halvt spøkefullt, halvt på alvor. «Jeg har ikke tid til å strikke til mine unger!» Innforstått: Ida, du ødelegger for oss andre ved å komme drassende med de kjerringreiene fra gamle dager! Ser du ikke at jeg har nok å gjøre fra før? Men denne kjerringa vil slå fast at såkalte kvinneaktiviteter kan deles inn i tre kategorier: 1. Ting du ikke slipper unna, som mensen. 2. Ting du gjør fordi du liker det. 3. Ting du kan drite i. Så langt jeg vet er verken strikking eller høyhælte sko i kategori 1.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook