KJØNNSPOENG: De er ikke der for å gi kjønn et forrang foran andre kvalifiserte søkere, de er der for å sikre et arbeidsliv med mindre ulikhet og mer frihet, skriver artikkelforfatter. Foto: pathdoc / Shutterstock / NTB scanpix
KJØNNSPOENG: De er ikke der for å gi kjønn et forrang foran andre kvalifiserte søkere, de er der for å sikre et arbeidsliv med mindre ulikhet og mer frihet, skriver artikkelforfatter. Foto: pathdoc / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Likestilling:

Jeg er glad for at jeg fikk kjønnspoeng for å komme inn på ingeniørstudiet

Det trengs en holdningsendring i arbeidslivet.

Meninger

Likestillingsloven §7 slår fast at; «Positiv særbehandling av det ene kjønn er ikke i strid med forbudet i § 5 dersom: særbehandling er egnet til å fremme lovens formål, (…) og særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd». På bakgrunn av dette får kvinner kjønnspoeng til en rekke studier knyttet til teknologi og realfag. Som en følge av §1 som sier «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling» får ikke menn kjønnspoeng. Det er flere forhold ved denne loven som bør diskuteres slik at den best mulig kan sikre likestilling.

For det første, når kan en si at formålet med særbehandlingen er oppnådd? Da kjønnspoengene for kvinner ble fjernet på en rekke sivilingeniørutdanninger i 2016 var det med bakgrunn av kjønnsdelingen på studiet. Dette førte til at kvinneandelen på industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU sank med 40% på et år. Den samme tendensen kan en fortsatt se i 2017: Industriell økonomi og teknologiledelse har 31% kvinner og datateknologi har 27% kvinner. I arbeidslivet i dag er det rundt 3 av 4 som jobber i helse- og sosialtjenester kvinner, mens 1 av 4 innen industrien er kvinner. Ved å fjerne kjønnspoengene allerede når kvinneandelen bikker 40% på studiet gir vi ikke arbeidslivsstatistikken tid til å bedre seg.

For det andre må en diskutere hva det betyr å bedre kvinners stilling. For meg betyr å bedre kvinnes stilling at kjønn ikke skal ha en innvirkning på dine muligheter i arbeidslivet. Ved å gi menn kjønnspoeng til studier som er dominert av kvinner i yrkessektoren vil vi få et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked og samtidig begrense lønnsgapet mellom kvinner og menn. Mindre forskjeller i lønn og arbeid gir også større valgfrihet når det kommer til familieliv og valg av utdanning. Hvis politikerne på Stortinget ikke mener dette er å bedre kvinners stilling burde loven tas opp til vurdering.

Kjønnspoeng er en holdningsendring i arbeidslivet. De er ikke der for å gi kjønn et forrang foran andre kvalifiserte søkere, de er der for å sikre et arbeidsliv med mindre ulikhet og mer frihet. Jeg er glad for at jeg fikk kjønnspoeng for å komme inn på ingeniørstudiet mitt og at kjønnsfordelingen er tilnærmet lik. Dette viser at likestillingsloven §7 fungerer. Likevel er det rom for forbedringer, uten at det samlede arbeidsmarkedet blir vurdert ved tildeling av kjønnspoeng vil vi ikke nå målet om et likestilt arbeidsliv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook