KRITISK MOT LYSBAKKEN: «Du vil frata én av, eller begge mine barn en av sine foreldre. Det vil frata minst én av mine døtre grunnlaget for sitt statsborgerskap som hun er innvilget gjennom meg, min ektefelle er dansk», skriver Geir Kvarme (bildet). Foto: Nina Ruud
KRITISK MOT LYSBAKKEN: «Du vil frata én av, eller begge mine barn en av sine foreldre. Det vil frata minst én av mine døtre grunnlaget for sitt statsborgerskap som hun er innvilget gjennom meg, min ektefelle er dansk», skriver Geir Kvarme (bildet). Foto: Nina RuudVis mer

Jeg er i ferd med å gi opp

På gata blir jeg gratulert av forbipasserende fordi saken endelig løste seg. Jeg orker ikke lenger å forklare og sier bare, ja, er det ikke flott.

Til Audun Lysbakken. Som statsråd er du ansvarlig for at rettsstillingen til barn som er blitt til ved surrogati er dårligere enn for andre norske barn. Til de hører som du vet, mine egne to, født i 2007.

Gjennom media er det belyst at norske myndigheter ikke anerkjenner deres juridiske rettigheter til sine reelle foreldre. Norsk barnelov sier at den som føder et barn er mor til barnet uavhengig av genetikk eller om hun har til hensikt å være mor for barnet.

Det medfører at disse barna i beste fall kan ha én norsk forelder, nemlig genetisk far. Barnets andre forelder, kan bare oppnå juridisk binding til barnet gjennom stebarnsadopsjon. Enkelt, forståelig og slik det burde være, kan mange tenke, deriblant du.

4. Juli i fjor ble det gjennom media belyst at norske myndigheter foretar rettelser i folkeregisteret etter flere år på familier som myndighetene mener ikke står oppført i samsvar med norsk barnelov. For oss har det medført at vi siden da har levd med to foreldreløse barn som i realiteten ikke har juridisk belegg for å oppholde seg i Norge.

Jeg velger å tro deg når du sier at du ikke var klar over at myndighetene satte i gang denne prosessen. Merkelig i grunnen, når den var bestilt av ditt eget departement, men la gå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du har siden den gang på politikers vis bedyret din forståelse for barna og familiene og lovet å rydde opp. Hva har skjedd siden den gang? Ikke veldig mye. Du og departementet har nylig fremmet en forskrift som du presenterer som regjeringens opprydding av disse barnas situasjon.

Du og ditt departement vet at dette ikke stemmer. Mange familier, og det er bra, vil nå komme i posisjon til stebarnsadopsjon. Mange vil det ikke, til tross for at du og departementet har framholdt at de fleste tilfellene er håndterbare innenfor dagens lovverk.

Det oppleves uforståelig at du og departementet siden i sommer og med fornyet kraft i oktober har rådet berørte familier til å sette i gang adopsjonsprosessen. Den forskriften departementet nå fremmer viser jo at det ikke engang har vært mulig å etablere et farskap for barna så langt.

Til tross for det har du rådet oss til å sette i gang en prosess vi ikke har grunnlag innenfor gjeldende rett for å få gjennomført. BLD redegjorde i et brev til UD 6. juni 2010 for hvordan farskap skal fastsettes ved utenriksstasjoner der barn er født av surrogat. Mange av oss fikk barn før dette og det pretenderer forskriftsendringen å løse. Men den vil ikke sikre barna begge sine foreldre.

For de av oss som har fått barn i USA har gjennom rettskraftige dommer fått overdratt foreldreskapet til barna. Kvinnen som har født dem, surrogaten har ved de samme dommer ikke lenger juridiske rettigheter til barna og står ikke i en rettslig stilling til i ettertid å bidra til juridiske prosesser for barna, til tross for at hun etter norsk lov regnes som mor.

Hvorfor er du ikke interessert i å se at adopsjon ikke er et verktøy for disse familiene? Vi er ikke en enkeltfamilie i denne situasjonen, vi er mange. De fleste er ennå ikke oppdaget av norske myndigheter og lever skjult med svekket juridisk stilling for sine barn.

Du har maskinelt referert til begrensninger i lovverket og bedt om forståelse for at disse sakene er ny kunnskap slik at man trenger tid til kartlegging av behovet for politiske grep. Med respekt å melde: Du leder et departement som på uanstendig vis har fremmet tolkninger av lovverket, redegjørelser og praksis som har hatt til hensikt å vanskeliggjøre etableringen av foreldre til disse barna gjennom lang tid.

Din egen regjering har kjent til problemet i minst seks år uten å fremme et lovverk som regulerer de barna som faktisk lever i Norge. Embetsverket i ditt eget departement og underliggende etater besitter en sementert antipati mot surrogati og har utøvd en lovforståelse som har skapt barn med ulik rettsbeskyttelse i Norge til tross for at surrogati aldri er brakt til Stortinget for bred og saklig behandling. Du selv har på tendensiøst vis stigmatisert disse barna som et resultat av fattigdomsutnyttelse og bruk av kvinnekroppen.

Nå ber du om familienes tillit til at dere gjør hva som ligger i deres makt for å sikre eksisterende barn. Hvor mener du selv grunnlaget for denne tilliten ligger? FNs barnekonvensjon artikkel 3,7 og 8 gir grunnlag for å sikre disse barna der nasjonalt lovverk står i veien. Hensynet til barnets beste skal i alle sammenhenger veie tyngst. Norge er forpliktet av denne konvensjonen. Mener du at det ikke er barnets beste å knyttes juridisk til de som alltid har vært dets foreldre? Hvorfor vektlegger du ikke at nasjonalt lovverk hindrer oppfyllelse av barnets beste?

Til slutt vil jeg konkret spørre deg: Når kan vi forvente at vår familie skal kunne fungere juridisk på linje med andre norske familier? I dag har jeg to foreldreløse barn som du ønsker å etablere en juridisk far til ved å splitte farskapet mellom meg og min mann.

Du vil frata én av, eller begge mine barn en av sine foreldre. Det vil frata minst én av mine døtre grunnlaget for sitt statsborgerskap som hun er innvilget gjennom meg, min ektefelle er dansk. Dernest oppfordrer du oss til å oppsøke en stebarnsadopsjonsprosess vi ikke har grunnlag for å lykkes med fordi vi ikke oppfyller adopsjonslovens krav om surrogatens partsdeltakelse. Ved å kontakte dine underliggende etater har vi ikke fått ett bekreftende svar på at vi er i posisjon til å etablere to juridiske foreldre til våre barn.

På gata blir jeg gratulert av forbipasserende fordi saken endelig løste seg. Jeg orker ikke lenger å forklare og sier bare, ja, er det ikke flott. Jeg er i ferd med å gi opp, men kan ikke fordi kampen ikke tilhører meg, men barna mine. Som forelder er det min plikt.

Jeg forstår hvorfor mange tror det har løst seg. De har hørt på deg og din politikerretorikk. For oss har det hittil vært tomme ord.