UFRIVILLLIG KOMISK: Betraktningen til Sunnmørspostens anmelder av filmen «Natt til 17». er nesten mer ufrivillig komisk enn kritikkverdig, og går dermed inn i en klassisk lokalavistradisjon. Foto: Maipo Film.
UFRIVILLLIG KOMISK: Betraktningen til Sunnmørspostens anmelder av filmen «Natt til 17». er nesten mer ufrivillig komisk enn kritikkverdig, og går dermed inn i en klassisk lokalavistradisjon. Foto: Maipo Film.Vis mer

Jeg er ikke anmelder, men…

En filmanmelder synes ikke et forhold mellom en somalisk gutt og en vestkantjente i ungdomsfilmen «Natt til 17.» er troverdig. Er dét troverdig?

Kommentar

Samme anmelder i Sunnmørsposten har to ganger i løpet av de siste månedene skapt en blanding av oppsikt, undring og forargelse i sosiale medier. I november i fjor anmeldte han den kritikerroste, franske erotiske thrilleren «Fremmed ved sjøen», som handler om homofile som blir drept ved en naturiststrand, under tittelen: «Spekulativ homse-thriller». Konklusjonen lød: «For all del jeg har ingenting imot homofile, og har også venner som er det, men å se på eksplisitt homsesex - nei takk!».

Nå er han i vinden igjen, denne gangen med en betraktning om troverdigheten til filmen «Natt til 17.», regissert av Eirik Svensson: «At en pen og dannet jente fra Oslos vestkant er kjæreste med en somalisk gutt - og også får morens velsignelse for forholdet - virker ganske urealistisk.» Poenget er ikke bare en bisetning, men er på å danne grunnlag for tittelen - «Vellaget, men ikke helt troverdig.»

Vi har visse forventninger til filmanmeldere, og her bryter helt klart Sunnmørspostens mann med normalen. Det er ikke troverdig at en kulturskribent har et så slarvete forhold til det politisk korrekte. Omfavnelse av homsesex og forhold på tvers av kulturer er vel ikke engang lenger radikalt nok til å være politisk korrekt. Det er politisk mainstream, men i Sumpen (som Sunnmørsposten kalles blant de lokale) bryr man seg ikke om slikt. Det er egentlig nesten mer kuriøst enn kritikkverdig. Hvis noen skal svare for seg, så er det den redaksjonelle ledelsen i avisa.
I går beklaget de formuleringen, men visste de ikke hva slags kultursosiologisk elefant de har hatt gående løs i glassbutikken sin?

Eirik Svenssons film er interessant nettopp fordi den forsøker å gå rett inn i og beskrive en hverdag for unge mennesker som er ganske ukjent for mange på min alder (32) og oppover.

Kulturmangfold er dagligdags, normalen, på en helt annen måte enn for bare 10- 15 år siden. Svensson gjør ikke noe stort poeng av kulturforskjellene, men heller et poeng av at de ikke har så mye å si - nettopp fordi dette er et påfallende trekk ved den oppvoksende generasjonen.

For all del, det er ikke alle som har grunnlag for å få med seg denne utviklinga - men da blir det først og fremst ufrivillig komisk. Litt som nettsaken til Salangen-Nyheter fra i fjor høst: «Ny hylle på Prix», med ingressen: «Her tidligere i uka leverte Astafjord Vekst AS en ny hylle til Coop Prix på Sjøvegan. Denne står nå midt i butikken over brødene.»

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDEt AV JAN-ERIK SMILDEN.