- Jeg er ikke lenger så utgivelseskåt

Forfatter Ingvar Ambjørnsen trapper ned.

HAMBURG (Dagbladet): - Jeg er ikke så utgivelseskåt, sier Ingvar Ambjørnsen (55) alvorlig, og lar blikket gli over stua.

- Ikke nå lenger.

Dagbladet møter den folkekjære forfatteren hjemme i Hamburg, hvor han har bodd siden 1984. Selv om håret er blitt gråere, henger det fortsatt godt fast.

- De fleste som opplever å bli mer enn 50, skjønner at det der med å runde 40 ikke er mye å mase med. Med 50 år på ryggen kommer du over i en annen avdeling. Da er det alvor, sier han.

Feil retning Ambjørnsen fikk stor oppmerksomhet tidligere i høst, da han åpenhjertig fortalte om kols-sykdommen han har slitt med i to år, og beskrev som «å bli kvalt langsomt».

Forfatteren skriver fortsatt, men har ikke gitt ut ei bok på flere år, til tross for at han er kjent for å produsere i hvert fall en roman i året.

- Det er ikke skrivesperre, takk som spør! Har bare skrevet meg bort på et par prosjekter. En del av de noen hundre sidene som jeg fikk ned på papiret før jeg oppdaget at det hadde skåret av sted i feil retning, kan jeg faktisk bruke seinere. Dette er slikt som kan skje. En eldre herre sitter her hver dag og skriver, og så går det gærent en gang i blant, sier Ambjørnsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HJEMME: Forfatteren i egen hule: Ingvar Ambjørnsen skriver i Tyskland. I dette intervjuet forteller han at det de siste åra er blitt veldig hyggelig å komme hjem til Norge — «til mine egne», som han sier. Foto: Asbjørn Svarstad
HJEMME: Forfatteren i egen hule: Ingvar Ambjørnsen skriver i Tyskland. I dette intervjuet forteller han at det de siste åra er blitt veldig hyggelig å komme hjem til Norge — «til mine egne», som han sier. Foto: Asbjørn Svarstad Vis mer

- Men det blir en roman i 2012.

Trapper ned Det var kjærligheten til tyske Gabriele Haefs, som førte Ambjørnsen ut av moderlandet på 80-tallet. I november i år ble hun utnevnt til ridder av første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sitt arbeid med å oversette bøker.

Ambjørnsen selv medgir at han jobber mindre på sine eldre dager.

- Jeg jobbet mye mer før i tida. De første åra var jeg pokka nødt til å skrive, for å få endene til å møtes. Fram til den sjette romanen min - «Hvite Niggere» - tok av, var det på langt nær nok til middag hver dag. Fra jeg flyttet permanent hit til Hamburg omkring 1986 og i mange år framover, kunne jeg gjøre en årlig voksenroman og i tillegg en «Pelle og Proffen»-bok for unge lesere - uten at det tok altfor hardt på, sier han.

Ambjørnsen har et annet fokus nå, men ideene er likevel mange.

- Nå er tempoet vesentlig lavere. Jeg bruker dagene til å gå lange turer, lese litt eller surre med andre ting. Ved 19-tida setter jeg meg ved tastaturet. På en god kveld holder jeg på i fem timer, og får to-tre A4-sider ut av det. Hver dag, hele uka. Og plottene koker i hue hele tida - samme om jeg rusler i parken eller drikker øl med en kamerat, sier forfatteren.

Lever på utsida Ambjørnsen er jevnlig i Norge, selv om det er lengre mellom hver gang nå - kols-sykdommen gjør det vanskeligere for forfatteren å reise.

Men i Ambjørnsens verden er avstanden likevel kort til gamlelandet. Det hagler nemlig daglig inn med henvendelser fra gamle og nye lesere.

STUMPET RØYKEN: - Å fylle 50 betyr at det er slutt på å starte dagen med en røyk og en hikkert, konstaterer Ingvar Ambjørnsen, som selv stumpet røyket for flere år siden. Foto: Asbjørn Svarstad
STUMPET RØYKEN: - Å fylle 50 betyr at det er slutt på å starte dagen med en røyk og en hikkert, konstaterer Ingvar Ambjørnsen, som selv stumpet røyket for flere år siden. Foto: Asbjørn Svarstad Vis mer

- Sånn sett spiller det ingen rolle om jeg befinner meg i Norge eller Tyskland. Kona og jeg har ingen barn, så dermed har jeg heller ingen kontakter direkte inn i det tyske samfunnet. Jeg lever midt i det, men egentlig på utsida av det, sier han.

Julaften blir uansett feiret på norsk vis for forfatteren med over 50 utgivelser bak seg.

- Vi møtes til torsk hos et tysk-norsk vennepar oppi gata. Men ellers blir det ikke mer julestemning å snakke om, enn den herlige freden som senker seg over det ellers alltid spill levende Hamburg, sier Ambjørnsen.