Jeg er ikke redd for muslimer, jeg er redd for interiørarkitekter
- Det har ikke blitt revet så mange vegger som det ble på 00-tallet. Kanskje med unntak av krigen. På 00-tallet ble vi invadert på ny - av interiørarkitekter.
Jeg ville aldri latt en interiørarkitekt slippe inn hjemme hos meg. Folk som altså har greie på hvordan andre skal ha det. Enten hjemme, eller på jobb. Dette til tross for at de verken bor, eller arbeider der selv.Av og til har jeg kjøpt interiørblader, jeg skal innrømme det. Først med en naiv tro på at disse magasinene kunne tilføre noe, men etter hvert har de bare gjort meg trist. For de får meg til å føle meg fryktelig annerledes. Er jeg den eneste som ikke går barbeint hjemme? Alle som avbildes i disse bladene har aldri på seg sokker eller sko. Uansett hvor jeg har bodd så fryser jeg på føttene. Ingen i interiørbladene gjør det. Ikke engang Mattea eller Lukas fryser på de søte små tærne sine. (I interiørbladene har alle barna sånne navn) Og alle hjem har hyllepapir etter mormor. (Ingen av de papirrullene som har blitt sånn støvklissete altså? Til tross for at de har ligget siden 50-tallet?) Alle har tekopper etter mormor. Eller en skål med sviskesyltetøy. Mormors oppskrift så klart!
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
