JADA: Alle kattunger er søte. Foto: NTB Scanpix
JADA: Alle kattunger er søte. Foto: NTB ScanpixVis mer

Jeg er ikke så glad i dyr

Noe skjedde.

Meninger

For å si det sånn: Det dukker ikke opp noen kattevideoer på min Facebook-algoritme. Jeg husker at jeg hadde lyst på en valp som barn, men det gikk over. Kollegene mine pleier å fleipe med at jeg er hjerteløs. Jada, alle kattunger er søte. Jeg er bare ikke spesielt interessert i dyr.

I seks av min datters åtte år har jeg brukt mye tid på å forklare hvorfor hun ikke kan få verken hund eller katt. Faren og broren er dessuten allergiske.

Bomba smalt fra mannen over frokostbordet, henvendt til barnet: «Har du lyst på en kattunge?» Tilbudet var et uttrykk for en fars uendelig kjærlighet og ønsket om å gjøre dattera lykkelig. Derfra var det ingen vei tilbake.

For tre uker siden flyttet derfor Fru Hansen inn. Heldigvis er hun både snill og vakker. Hun får derfor masse kos og lek og bare milde irettesettelser hver gang vi må løfte henne ned fra spisebordet. Siden allergien var verre enn far trodde, er soverom og kontor forbudt område. Han holder ut, for barnets skyld.

Jentungen sliter med å komme seg av gårde hver morgen, fordi hun bare må kose litt mer med kattungen først. Sånn var det i går også.

Skrekken slo meg ti minutter seinere. Døra til soverommet hadde sklidd opp. Vinduet sto vidåpent. Kattungen var ikke å se.

Etter 20 minutters resultatløs leting, måtte jeg gi opp og dra på jobb. Naboen lovte å se etter for meg.

De neste timene var det man kaller en emosjonell berg-og-dal-bane. Jeg klarte knapt å konsentrere meg. Da naboen ikke fant katten, dro jeg hjem.

Plutselig er jeg ei sånn dame som tusler rundt hushjørnet med kattegodteri den ene hånda og en katteleke i den andre mens jeg roper «pus, pus» og Fru Hansen.

Hun dukket opp, og jeg ble lykkelig. Jeg er visst blitt glad i en katt. Snart begynner jeg vel å se på kattevideoer også.